Hvorfor deler vi så gjerne sushi og solnedganger

Hvorfor oversvømmes sosiale medier av glansbilder og tørrprat? Det er i grunn helt naturlig, om du dukker ned i temaet.

Sosiale medier får skylden for mye. Ikke minst som et sted hvor folk skaper glansbilder av sine liv, i en evig tåkeprat med «intetsigende» oppdateringer. Alle slike fenomen blir veldig forsterket i sosiale medier. Men det er ikke typisk sosiale medier. Det er heller typisk våre liv. Dette er ikke noe som kom med sosiale medier.

Fatisk kommunikasjon

Tenk deg at en tilfeldig bekjent setter seg ved deg på bussen. Vil samtalen åpne med en utveksling av hverandres problemer, eller blir det noe overfladisk over det hele. Får du spørsmålet «hvordan går det med deg da?», svarer du da, «med meg går det bra», eller lirer du ut av deg all sykdomshistorikk og utfordringene som holder deg våken om natta?

Sannsynligvis ikke det siste. Sjansen er stor for at samtalen ender i enkle tema som vær og vind, og «jammen var det fullt på bussen i dag».

Det kalles fatisk kommunikasjonet begrep introdusert av antropolog Bronislaw Malinowksi allerede i 1923. Fatisk betyr «samvær gjennom tale» og brukes om språklig kommunikasjon hvor hovedfunksjonen er pleie av sosiale relasjoner.

Fatisk kommunikasjon kan også oversettes med tørrprat / small talk. Den er på ingen måte meningsløs, selv om setningene i seg selv kan virke nokså innholdsløse. Med et «i dag var det jammen dårlig vær», åpner vi for en samtale ved å vise at vi er vennlig innstilt, selv til folk som ikke er oss altfor nære.

Ingen kritiseres for å småprate på bussen. Det gjør vi alle. Så hvorfor irriterer vi oss over det samme i sosiale medier? Om alle skulle overøse Facebook-vennene med sine dypeste personlige problemer hadde det blitt veldig påtrengende.

Akkurat som det ville blitt i det virkelige liv.

Forskjellen er at det i sosiale medier også vil ha større konsekvenser. Her er det ikke en-til-en-kommunikasjon, men en-til-mange-kommunikasjon som foregår. Det er ikke uttalelser som forsvinner med vinden. De blir liggende igjen som digitale spor, søkbare og synlige for ettertiden. Og for et langt større publikum enn i samtalen mellom to personer på bussen

Kontekst-kollaps

Facebook er et glimrende eksempel på det som kalles kontekst-kollaps. Vi velger vår kommunikasjon ut fra vårt publikum. Du kan snakke om dine problemer med dine nærmeste venner. Du velger helt andre emner når du snakker med sjefen din. Et foreldremøte inneholder spesifikke samtaleemner, mens du graver dypt i minnene dine når du tilfeldig møter en barndomsvenn fra 40 år tilbake i tid. I disse eksakte situasjonene tilpasser vi dialogen etter den spesifikke konteksten.

Når du legger ut en statusoppdatering på Facebook, snakker du plutselig til alle på en gang. De ulike kontekstene oppstår samtidig – og vi får en kontekst-kollaps. Det er vanskelig å skrive noe som treffer samtlige personer i din bekjentskapskrets. Det er også vanskelig å vite hvem som faktisk kommer til å lese det du skriver. Ergo forholder vi oss i stedet til forestilte publikum. Har ettåringen i huset lært seg å gå på ski, forholder vi oss til dem som responderer på meldingen. Vi tenker sjelden «nå blir alle mine 1500 Facebook-venner glad for å se at lille Eva har lært seg å stå på ski».

Det handler også om sosial stelling. Noe av det vi deler mest er oppdateringer om andre. Vi gratulerer med ny jobb, med det nyfødte barnet, og vi deler bilder og minner vi har hatt sammen med andre. Når alt dette kommer samlet i nyhetsfeeden vår, er det lett å tolke det som et mønster av overfladiske innlegg. Vi glemmer fort at bak hver eneste oppdatering og bilde sitter det et menneske med en ekte og personlig glede over hendelsen. For venner og familie som kanskje er geografisk langt fra hverandre blir dermed sosiale medier en godt egnet kanal for den sosiale stellingen av forholdet. Bak hver eneste oppdatering og bilde, er det jo også noen som faktisk blir glade for å få ta del i opplevelsen.

Så kan man undre seg på hvorfor sosial stelling må foregå i det åpne rom? Tja, hvorfor må man bære ring når man er gift? Hvorfor går jentene på barneskolen med vennskapssmykker? Hvorfor holder kjærester hender? Vi ønsker stort sett å vise fram relasjonene våre, fordi det bidrar til å styrke dem. Slik er sosiale medier særdeles godt egnet til sosial stelling,

Vårt liv på scenen

Sosiologen Erving Goffman sammenlignet våre liv med et teater. Han mener at vi oppfører oss ulikt i ulike typer situasjoner. Noen ganger er livet som å stå på en scene, frontstage, hvor alle ser deg, og du må oppføre deg i tråd med konteksten og din rolle. Andre situasjoner er som å være backstage, hvor du kan slappe av og tre ut av rollen.

Det er krevende, fordi vi må følge med på folkene rundt oss og tilpasse oppførsel og kommunikasjon etter situasjonen, noe Goffman kaller inntrykkshåndtering. Tenk deg forskjellen i din egen oppførsel, fra et jobbintervju ­– til en middag med dine aller nærmeste venner. Er det slik at det bare er på sosiale medier vi smører litt tykt på, eller pynter litt på sannheten for å framstå litt bedre?

Hva er mest nærliggende for oss, når vi skal legge ut noe i sosiale medier som omtrent samtlige vi kjenner vil få se? Føler vi oss da på scenen – eller i en avslappet rolle bak scenen?

Mennesket har kommunisert slik til alle tider. Hvorfor ergrer det oss ekstra når det skjer i sosiale medier? Jeg tror igjen det er på grunn av summen av alle innleggene. Vi har lett for å henge oss opp i det totale inntrykket.

Ingen av de nevnte fenomenene i dette innlegget er nye. Forskjellen er at vi har fått nye medier og kanaler å kommunisere i. Sosiale medier er nettopp det, medier å være sosiale i. Vi er i grunn ikke veldig annerledes her, enn vi er ellers.

Neste gang du irriterer deg over bilder av sushi-måltid, lykkelige familieøyeblikk og bildene fra treningssenteret, kanskje skal du irritere deg litt mindre. Vi har alle gjort det samme. I en eller annen kontekst.

Ikke uproblematisk

At noe kan forklares, betyr ikke at det er uproblematisk. Å ha tusenvis av «venner» som byr deg på glansbildet av sine liv kan gi et voldsomt totalinntrykk. Har du bekymringer, er det lite trøst gjennom venners oppdateringer, hvor de viser fram sine feilfrie liv – selv om fornuften i oss vet bedre. Sitter du ufrivillig alene julaften, kan det uansett være en tøff øvelse å oppholde seg i sosiale medier.

Derfor er det viktig med en trygg havn i backstage-livet. En ekte venn, i en ekte og nær relasjon, hvor det er lov å være seg selv. Uten å forvente en reaksjon i form av en like eller en deling. Det gjør livet med sosiale medier mer utholdelig.

Enklere å administrere flere Instagram-kontoer

Omsider. Omsider. Omsider! Instagram gjør det mye enklere å administrere flere Instagram-kontoer. En lenge etterlengtet oppdatering er på plass.

Fram til måtte jeg logge helt ut av min egen profil, og logge inn på bedriftens profil, når jeg vekslet mellom de to kontoene. Fryktelig tungvint, og i realiteten var det begrensende for aktiviteten på Instagram.

I lang tid har jeg ønsket meg en enklere måte å svitsje mellom ulike kontoer på, gjerne lik Twitters løsning. Nå kommer den. Det er nesten verdt et Hallelujah for min del!

Funksjonen rulles ut fortløpende i skrivende øyeblikk. Når du får oppdateringen kan du legge til opp til fem kontoer og enkelt svitsje mellom dem. Uten å logge ut og inn hver eneste gang. Jeg kjenner fortsatt litt Hallelujah, merker jeg.

For å legge til en konto, gå til profilsiden din, klikk “innstillinger” (tannhjulet) i øverste høyre hjørne, velg deretter «legg til brukerkonto».

leggtil

Da kommer du til en login-skjerm hvor du kan legge til flere Instagram-kontoer. Når det er gjort, kan du enkelt svitsje mellom de ulike kontoene du administrere på en av to måter:

  • Klikk på brukernavnet ditt i toppen av profilskjermen, og velg konto.

insta3

  • Da kommer denne menyen opp, hvor du velger konto. Har du minst to tilknyttede kontoer får du også valget «Legg til konto her».

IMG_4703

  • Eller klikk på profil-ikonet nederst i høyre hjørne i Instagram, og velg konto.

Instagram

  • Da dukker menyen opp i bunnen av skjermen.

IMG_4704

Hva synes du om oppdateringen. Vil ikke den gjøre admin-livet ditt litt enklere?

Les om oppdateringen på Instagrams blogg

Jakten på superhelter – annonsering på Facebook

Fungerer stillingsutlysning på Facebook? For en fylkeskommune? Vi gjorde et forsøk.

I Nord-Trøndelag jobbes det svært aktivt med å rekruttere flere lærebedrifter, samt inspirere flere til å velge yrkesfag. Et arbeid jeg følger tett, ettersom avdeling for videregående opplæring er mitt ansvar å følge som kommunikasjonsrådgiver.

super1

Nylig ble det opprettet flere nye stillinger i fylket; svært spennende stillinger med det mindre spennende navnet «formidlingskoordinator». Enkelt forklart søker vi personer som aktivt skal arbeide med eksisterende og potensielle lærebedrifter, samt tilhørende elever.

Stillingene er såpass spennende at vi bestemte oss for å prøve en utlysning på Facebook i tillegg til tradisjonelle papirannonser.

Formidlingskoordinator er et superkjedelig ord i en annonsetittel, så vi valgte heller å fokusere på at vi ønsker helter. Superhelter! Det er nemlig det de er, personene som hver dag skal arbeide med et så viktig felt.

super2 I annonsene valgte jeg en kvinnelig og en mannlig «superhelt», for å se etter forskjeller. De ble brukt i to ulike annonsesett.

  • Det første annonsesettet ble rettet mot et regionalt arbeidsmarked og med 25 år som yngste brukere annonsen skulle vises for. Budsjett 1000 kroner over 11 dager.
  • Det andre annonsesettet gikk nasjonalt, men målstyrt mot personer som liker blant annet ulike fagorganisasjoner hvor lærere og lektorer typisk er organisert. Budsjett 1500 kroner over 11 dager.

Her er noen enkle tall

Visninger Klikk CTR Handlinger
 Nasjonal ann 29.998 470 1,57 372
Regional ann 30.667 1081 3,52 811

Forskjellene mellom de ulike annonsene var nesten skuffende små. De leverte stort sett like resultat på alt. Til sammen over 60.000 visninger, og over 1500 klikk og 1183 handlinger. Jeg liker å se på CTR: Prosent-andelen av dem annonsen er vist for som faktisk klikket på annonsen. Man kan mene hva man vil om prosentandelen i dette annonsesettet, men en CTR på 3,52 har jeg omtrent aldri i tradisjonelle nettaviser.

Annonsene ble satt opp med Google URL og til egen landingsside (bilde under) på nettsida vår. Vi registrerte 1608 økter fordelt på 1234 unike brukere i de 11 dagene kampanjen gikk. Høye tall for vårt nettsted.

landingsside_superhelter

Det mest overraskende var at cirka 75 prosent av visningene skjedde på mobil enhet, mens «bare» 25 prosent så annonsen på en PC. Jeg har sett tendensen tidligere, men aldri før opplevd så store forskjeller i favør mobil.

HVOR MANGE SØKTE?

Men til slutt er det bare èn ting som teller; fungerte annonsene?
Hvor mange søkere fikk vi?

Prosjektlederen hadde på forhånd en målsetning om 100-120 søkere til de seks stillingene.Vi fikk 230 søkere.

Marit Størvold Damås er prosjektleder for «Formidling til læreplass» i fylkeskommunen, og sier følgende om søkertallet:

– Vi er strålende fornøyd med antall søkere. Det er langt over vår forventning, det er også langt over hva våre rektorer hadde forventet. Det er godt kvalifiserte søkere fra hele landet, og gjerne folk fra regionen som ønsker seg hjem. Jeg er overbevist om at en sprek Facebook-annonsering har spredt vårt budskap langt mer enn vi ville klart med ordinær annonsering, sier Marit.

HVA MENER SØKERNE?

Vi satte opp en questback og sendte alle 230 søkerne (før stillingene ble besatt). Vi spurte først om hvor de kunne huske å ha sett stillingene utlyst (uhjulpen kunnskap). Da fikk vi dette resultatet. Graf_formidling At de fleste fant stillingen på nav.no er ikke overraskende. Men summerer vi fylkeskommunens egne kanaler (hjemmeside, intranett og Facebook-annonsen) matcher vi nav.no. Mens 37 prosent fant den på våre kanaler, oppga 18 prosent å ha sett den utlyst i papiravis.

Kostnadene til annonsering i egne kanaler var for øvrig cirka ti prosent av kostnadene sammenlignet med annonsering på papir.

Jeg har selvsagt ikke sett søkerlistene, men det skal sies at vi kan ha en stor andel søkere i egne rekker her, som stor skoleeier.

48 prosent husket å ha sett en av annonsene når vi viste bilder av dem (hjulpen kunnskap).

Og til dem som tenker at det offentlige ikke kan benytte humor i sin kommunikasjon; se gjerne hva våre søkere syntes om annonsen:

hvor tilfreds er du

 

Ello goodbye?

Et sosialt medium uten støy og reklame, en Facebook-dödare? Ikke rart Ello er blitt en snakkis. Her er mitt førsteinntrykk.

“A simple, beautiful, and ad-free social network” proklamerer sida selv, og legger til “Ello doesn’t sell ads. Nor do we sell data about you to third parties”.

Nokså annerledes enn Facebook med andre ord. Bak sida står visstnok en liten gruppe av artister og designere, som opprinnelig laget Ello til eget bruk.

Idèen er edel, og førsteinntrykket av sida holder ord. Det er vakkert, om enn lite intuitivt til å begynne med. Selv elsker jeg det grafiske uttrykket, med fontvalgene som et absolutt høydepunkt. Og der Facebook er som å i sitte i en endeløs rushtrafikk, oppleves Ello som en yoga-time. Vakkert, rolig og uten støy. Kanskje vel rolig til tider. På Ello er brukerne fortsatt litt avventende. Vi vet liksom ikke helt hva vi skal gjøre der ennå. Det er heller ikke et lekeland av muligheter som tilbys.

Ello er fortsatt i beta-fase. Å sammeligne direkte med dinosauren Facebook er særdeles urettferdig. Uansett, om skaperne skal holde fast ved sin ide om ikke å ha annonserer eller selge brukerdata, vil det antagelig aldri bli en reell Facebook-utfordrer. I så fall må de finne en eier som dyrker idealisme foran mulighetene for profitt. Men, den eieren har vel allerede kjøpt et fotballag i Premier League .)

Kanskje er ikke det noe mål i seg selv, det er vel ikke utviklerne som har lansert Ello som en Facebook-utfordrer.

Egentlig er jeg ikke så opptatt av om de lykkes med å bli en Facebook-utfordrer. Hvorfor skal det være et mål, når de lanserer seg som noe helt annet? Det jeg synes er mest interessant med Ello er signalet de sender. Ello er trolig et produkt født av misnøyen mot etablerte medier. Ikke alle slår seg til ro med støyen i Facebook. Dermed kan Ello tiltrekke seg en gruppe av brukere trette av annonser, spillinvitasjoner, betalte innlegg m.m. Oppmerksomhet har de fått, men skal Ello i tillegg holde på brukerne, må nok utviklerne jobbe på høygir framover. Ello framstår halvferdig og ikke helt gjennomtenkt.

Det er umulig å spå om Ello blir en suksess. Køen av dem som spår liten suksess er lang. Kanskje har de rett. Trolig har de rett. Men jeg tror og håper Ello om ikke annet sender et signal til konkurrentene. Kanskje har dagens etablerte sosiale medier tatt en kurs som brukerne ikke er fortrolige med.

Det er litt som i bilindustrien, De nyskapende konseptbilene er nødvendigvis ikke dem som selger og blir mest populære, men de endrer tankemønsteret, og legger grunnlaget for kommende suksesser.

Kanskje Ello lykkes med det samme? De skal iallfall ha for ideen!

Add meg gjerne på Ello @bulle

Ello_search Ello_friends Ello_Noise

 

Knockout fra Bondelaget

I dag var jeg gjest hos NRK Østlandssendingen. Tema var bønders bruk av sosiale medier under jordbruksoppgjøret.

Hør innslaget på Østlandssendingen her

Kort fortalt; Bondelaget har gjort en himla bra jobb. Det er ikke mange år siden folk var kjempesinna på aksjonerende bønder, og avislederne var ekstremt kritiske til bøndernes opptreden. Det var den gangen du så bønder i media en gang i året. De var rasende på tilbudet i jordbruksoppgjøret, og kjørte traktorer i byen og irriterte folk aspargesgrønne.

I dag er det helt motsatt. Opinionen i sosiale medier er preget av støtte til bøndene etter bruddet i jordbruksforhandlingene. Samtidig får bøndene støtte på lederplass i aviser landet rundt. Fortsatt kjører de traktor i bygatene og er sinte, men nå applauderes de av menigmann.

Hva har skjedd?

Skjermbilde 2014-05-14 kl. 17.46.54Er det et resultat av at Frp har landbruksministeren? Den forklaringen er for enkel. Synet på bøndene snur ikke automatisk med partitilhørigheten til statsråden.

Dette handler rett og slett om en mangeårig omdømmekampanje, først og fremst i Norges Bondelag, som er en av partene i jordbruksoppgjøret. Les gjerne kortversjonen av kommunikasjonsstrategien Kjærlighet til norsk mat. Interessant lesning!

Norges Bondelag har i årevis arbeidet langsiktig og systematisk med å forbedre omdømmet. De har involvert alle delene av organisasjonen, jobbet med budskapsutforming, og hatt fokus  på de positive sidene med norsk landbruk.

Skjermbilde 2014-05-14 kl. 17.51.38Matsikkerhet er blitt et allemannsord. Det er unikt at du i Norge kan spise et bløtkokt egg, uten å bekymre deg for helsa. Det vet vi i dag. Hvermannsen har økt kunnskap om landbrukets betydning. I Nord-Trøndelag er eksempelvis hvert femte årsverk direkte eller indirekte knyttet til landbruket. Stadig flere skjønner også betydningen av at vi produserer mat selv.

Skjermbilde 2014-05-14 kl. 17.36.21

Vi har sett kampanjer som Bondevenn, det har vært åpne gårder, framsnakking av andres næringer, alliansebygging, og ikke minst har bønder med Bondelaget i spissen tatt i bruk sosiale medier for alt det er verdt. Jeg har selv vært engasjert i å kurse bønder i bruk av sosiale medier. Jeg fikk ikke ett spørsmål om hvordan de kunne bruke verktøyene til å forsterke aksjoner og krav. Alle som en var opptatt av hvordan de sammen kan bidra til å styrke omdømmet til norsk landbruk, ved å vise de positive sidene ved næringa.

Omgitt av fantastiske fotomotiv døgnet rundt er bøndernes hverdag som skapt for sosiale medier, hvor nettopp bilder og videoer er noe av det som fungerer best. Du må omtrent være astronaut for å ha bedre hverdagsmotiv å by på.Alt presentert med positivt ladede hashtager som #norskmatjatakk og #norgetrengerbonden.

I dag trendet #Listhaug på Twitter, samme dag som gruveulykken i Tyrkia og framleggingen av revidert nasjonalbudsjett. Likevel er jordbruksoppgjøret noe av det som engasjerer mest. Og sjekk twitter-feeden – landbruksministeren får kjeft, bøndene tommel opp!

Noen hevder Listhaug har seg selv å takke. Det er like mye Norges Bondelag som har lykkes. De har vunnet opinionen.

#brajobba

Helsesøstre snuser på sosiale media

Når helsesøstrene i Nord-Trøndelag ønsket mer informasjon om sosiale medier, var det enkelt å si ja til invitasjonen. Helsesøste og sosiale medier er en spennende kobling.

helsesoster2
Nordtrønderske helsesøstre ønsket nylig mer kunnskap og informasjon om sosiale medier. Jeg er glad jeg fikk tilbudet om å ha ei lita økt med dem under samlinga deres på Stiklestad. Jeg synes koblingen helsesøstre/sosiale medier er spennende – av to grunner. Helsesøstre jobber mye med barn og unge. Ergo burde de interessere seg massivt for å kommunisere til målgruppa gjennom sosiale medier, og finne gode, kreative og spennende løsninger som treffer. Dernest; De negative sidene ved sosiale medier hører vi gjerne om med utgangspunkt i barn og unges hverdag. Derfor var jeg spent på å få høre deres erfaringer.

Det hele ble rett og slett en fantastisk dag på Stiklestad. De var fornøyde, og jeg kunne ikke annet enn å rose dem tilbake for flott engasjement samt særdeles interessante problemstillinger. Problemstillinger og erfaringer som også gir meg nye perspektiv i arbeidet med sosiale medier i min hverdag

Jeg har allerede registrert et par helsesøstre fra min region som har børstet støv av Twitter-kontoen, og jeg gleder meg til å følge dem videre. Da jeg tvitra om dagen på Stiklestad fikk jeg respons fra ei helsesøster i Oslo som allerede er svært aktiv i sosiale medier. Etter en kjapp ordveksling på Twitter, oppsummerte hun betydningen av sosiale medier nokså greit.

helse_tweet

I morgen skal jeg besøke Olav Duun videregående skole i Namsos, og snakke om informasjonsfaget for medie-elevene. Det er noe jeg virkelig ser fram til.