Ello goodbye?

Et sosialt medium uten støy og reklame, en Facebook-dödare? Ikke rart Ello er blitt en snakkis. Her er mitt førsteinntrykk.

“A simple, beautiful, and ad-free social network” proklamerer sida selv, og legger til “Ello doesn’t sell ads. Nor do we sell data about you to third parties”.

Nokså annerledes enn Facebook med andre ord. Bak sida står visstnok en liten gruppe av artister og designere, som opprinnelig laget Ello til eget bruk.

Idèen er edel, og førsteinntrykket av sida holder ord. Det er vakkert, om enn lite intuitivt til å begynne med. Selv elsker jeg det grafiske uttrykket, med fontvalgene som et absolutt høydepunkt. Og der Facebook er som å i sitte i en endeløs rushtrafikk, oppleves Ello som en yoga-time. Vakkert, rolig og uten støy. Kanskje vel rolig til tider. På Ello er brukerne fortsatt litt avventende. Vi vet liksom ikke helt hva vi skal gjøre der ennå. Det er heller ikke et lekeland av muligheter som tilbys.

Ello er fortsatt i beta-fase. Å sammeligne direkte med dinosauren Facebook er særdeles urettferdig. Uansett, om skaperne skal holde fast ved sin ide om ikke å ha annonserer eller selge brukerdata, vil det antagelig aldri bli en reell Facebook-utfordrer. I så fall må de finne en eier som dyrker idealisme foran mulighetene for profitt. Men, den eieren har vel allerede kjøpt et fotballag i Premier League .)

Kanskje er ikke det noe mål i seg selv, det er vel ikke utviklerne som har lansert Ello som en Facebook-utfordrer.

Egentlig er jeg ikke så opptatt av om de lykkes med å bli en Facebook-utfordrer. Hvorfor skal det være et mål, når de lanserer seg som noe helt annet? Det jeg synes er mest interessant med Ello er signalet de sender. Ello er trolig et produkt født av misnøyen mot etablerte medier. Ikke alle slår seg til ro med støyen i Facebook. Dermed kan Ello tiltrekke seg en gruppe av brukere trette av annonser, spillinvitasjoner, betalte innlegg m.m. Oppmerksomhet har de fått, men skal Ello i tillegg holde på brukerne, må nok utviklerne jobbe på høygir framover. Ello framstår halvferdig og ikke helt gjennomtenkt.

Det er umulig å spå om Ello blir en suksess. Køen av dem som spår liten suksess er lang. Kanskje har de rett. Trolig har de rett. Men jeg tror og håper Ello om ikke annet sender et signal til konkurrentene. Kanskje har dagens etablerte sosiale medier tatt en kurs som brukerne ikke er fortrolige med.

Det er litt som i bilindustrien, De nyskapende konseptbilene er nødvendigvis ikke dem som selger og blir mest populære, men de endrer tankemønsteret, og legger grunnlaget for kommende suksesser.

Kanskje Ello lykkes med det samme? De skal iallfall ha for ideen!

Add meg gjerne på Ello @bulle

Ello_search Ello_friends Ello_Noise

 

Maratondager til ende

Når fylkestinget samles, er det alltid med kommunikasjonsfolket på plass. Så, hva gjør vi under de to dagene? FullSizeRender

Lett diskret bak Senterparti-fløya i fylkestinget, der hadde jeg mine arbeidsdager tirsdag og onsdag denne uka. Bak skiltet «Kommunikasjon» er vi utstyrt med PC, kamera, video, snus og kaffe – masse kaffe. Mens fylkespolitikerne diskuterer er vi de små dozerne som arbeider med å synliggjøre det som skjer fra talerstolen.

Så, hva gjør kommunikatørene under et fylkesting? En hel del faktisk:

  • Vi livestreamer hvert eneste fylkesting herfra – og arkiver alt i vår kanal på YouTube.
  • Vi lager pressesaker / pressemeldinger, og tar pressebilder, som vi sender de ulike mediene. Denne gangen ble blant annet fylkestingets kunststipend delt ut; umiddelbart etterpå ble pressesak/pressebilder sendt ut, inkludert spesialbilder til ulike lokalaviser.
  • Vi tvitrer fra debattene fra vår Twitter-konto – samtidig som vi følger annen aktivitet under #NTFK , som er «vår» hashtag
  • Vi lager oppdateringer og legger ut bildeglimt på fylkeskommunens Facebook-side
  • Vi tar generelle bilder til eget arkiv. Alltid kjekt med et oppdatert arkiv.
  • Vi legger også ut på vår Instagram-konto, her er vi opptatt av ikke å ha de typiske politiske/politiker-motivene, men heller finne det overraskene motivet. (Motivet vi la ut ligger øverst blant bildene under)
  • For å nevne noe…

Uansett er det lange dager, og intense dager. Om man stort sett sitter på en stol, må vi  følge med i debattene. Siste fylkesting var i så måte ekstra spennende, med en rekke store saker på saklista.

Her er noen av bildene som jeg tok under siste fylkesting:

Fylkesting Fylkestinget. Kaffe, kaffekopp. Engangskopp. Trøtt, trett.

NTFK_12447  Fylkestinget Steinkjer. Tomas Iver Hallem (Sp) intervjues av NRK. NTFK_12404 NTFK_12419  Fylkestinget 30.september-1.oktober i Steinkjer. Gunnar Alstad (Sp). Fylkestinget 30.september-1.oktober i Steinkjer. Frode Revhaug (H).
NTFK_12424

Offer for eget grep

Fotografering er en viktig del av jobben. Litt sjeldnere blir man selve motivet.
14449797651_a31030fdbb_b

(Foto: Sivert Rossing, T-A)

Nylig var fylkestinget i Nord-Trøndelag samlet på Frosta. Vi samlet politikerne foran «tinghaugen», reist til minne om Frostatinget.

Trønder-Avisas fotograf var til stede og sikret seg dette småmorsomme motivet fra meg og sjefen i arbeid. Meg øverst, mens sjefen ivaretar HMS med et godt tyngdepunkt nederst i stigen. Kanskje burde man kalle det baksida av kommunikatørens hverdag, men det var tvert imot en veldig hyggelig seanse på et svært fotogent sted.

Bildet ble brukt over ei dobbeltside for å illustrere andre dag av fylkestinget. Mens vi sikret oss viktige pressebilder.

…og slik ble bildet.

10363332_10154252921710015_8264086070995022261_n

 

Tips 4: Kommunikasjon – ikke informasjon

megaphone_w
Altfor mange bruker sosiale medier slik: Envegskommunikasjon.

 Snakker du til dine Facebook-følgere? Slutt med det.

Innledningen gir kanskje mer forståelse om du legger trykk på ordet «til». Det var det vi gjorde i internetts spede barndom. Vi snakket til våre lesere. Ei webside var som ei papiravis. Du kunne lese den, irritere deg, glede deg, men din reaksjon ble en godt bevart hemmelighet for avsenderen. Det var envegskommunikasjon.

Med sosiale medier er det annerledes. Vi snakker ikke lenger til, vi snakker med. Vi informerer ikke, vi kommuniserer.

Riktig utnyttet blir sosiale medier et verktøy for umiddelbar respons på det vi gjør og det vi mener. Det er en gratis temperaturmåler i kundegruppa di. Vi kan snakke med våre kunder, i stedet for å informere dem. Eller som Steinar Olsen i Stormberg så godt har forklart det:

Det finnes ingen andre steder hvor vi kan kommunisere slik med våre kunder og forbrukere. Vi har aldri følt oss nærmere kunden enn det vi er her. Vi får hele tiden oppdaterte tilbakemeldinger på produktene våre, hvordan vi blir oppfattet som selskap, og hva forbrukerne egentlig mener om oss. Før gjorde vi det vi trodde var best, nå følger vi i mange tilfeller det forbrukerne mener er best.

Noen eksempel

verdak

Null liker, null kommentarer, ingen delinger. Blir du engasjert av dette? Dette er en klassisk informasjons-oppdatering, som attpåtil presenteres kjedelig. Dette er pliktløpet. Hva om Verdal kommune og komite for mennesker og livskvalitet i tillegg – eller i stedet for – spurte sine innbyggere: Kjære verdaling; hva er livskvalitet for deg?

Lierne

Slik informerer Lierne om sitt siste informasjonsblad. Ikke spesielt sprekt, og det er ikke noe som gir meg lyst til å klikke på lenken. Jeg leste info-bladet, og man kunne presentert mye spennende her. For eksempel: To ledige stillinger i Lierne, les vårt infoblad for mer info. Eventuelt: Alt du trenger å vite om helgas Flyktningerenn – og mye mer! Les infobladet vårt!

stormberg

Et eksempel på hvordan allerede nevnte Stormberg kommuniserer. Dette er også i utgangspunktet ren produktinformasjon. Men innlegget avsluttes med en invitasjon, «Hvilken farge ønsker du». Dermed får de i gang varepraten, som sikrer økt synlighet. Særdeles enkelt.

Og til alle dere som jobber med sosiale medier i offentlig sektor. Dere arbeider virkelig med noe folk er opptatt av. Barnehager, veger, skoler, sykehjem. Hvorfor ikke kommunisere? Hvorfor ikke spørre?

Så blir kanskje noen nervøse for nett-trollene. Redd for negative kommentarer. Da skal jeg fortelle  en hemmelighet. Kundene dine mener akkurat det samme om deg og dine tilbud, enten du kommuniserer med dem eller ei. Så kan du velge; Ønsker du å ha kunnskap om hva kundene mener, eller er det mer behagelig å lukke ørene for sannheten?

Når Sarpsborg kommune la ut «glad-saken» om sykkelrittet Glava tour, spør de samtidig innbyggerne om dette er et arrangement som er ønsket flere ganger i byen. Det er garantert delte meninger om det, ikke minst fordi kommunen har bidratt økonomisk. Kommunen tør likevel å spørre.

sarpsborg

Også viser det seg at innbyggerne har meninger. Mange meninger. Når kommunen i tillegg er dyktige på å svare fortløpende, så blir dette en enkel kanal for meningsutveksling mellom kommunen og innbyggerne.

sarpsborg2

Som du ser i tråden ovenfor, kommer det også negative anmerkninger. Men fordi kommunen er rask til å svare, så kan de forklare saken fra sitt ståsted. Det igjen gjør at de raskt kan korrigere eventuelle misoppfatninger, eller iallfall balansere meningene.

Akkurat det samme som Namdalsavisas redaktør Kim Riseth nylig gjorde. Han leste kritikk mot avisas UKM-dekning. En kritikk som andre – erfaringsmessig – lett ville kastet seg på. Han oppfattet den raskt, og var den første til å svare. Jeg påstår at det ga et et mer balansert balansert syn på kritikken svar-pa-kritikk-fra-NA

Kommuniserer du med dine kunder, innbyggere, samarbeidspartnere, så bygger du også en sterkere relasjon. Det er selvsagt lov å informere også. Det kan bli litt drøyt om man alltid skal avslutte med «hva mener du».

Poenget er likevel: Kommunikasjon engasjerer.