Hvorfor deler vi så gjerne sushi og solnedganger

Hvorfor oversvømmes sosiale medier av glansbilder og tørrprat? Det er i grunn helt naturlig, om du dukker ned i temaet.

Sosiale medier får skylden for mye. Ikke minst som et sted hvor folk skaper glansbilder av sine liv, i en evig tåkeprat med «intetsigende» oppdateringer. Alle slike fenomen blir veldig forsterket i sosiale medier. Men det er ikke typisk sosiale medier. Det er heller typisk våre liv. Dette er ikke noe som kom med sosiale medier.

Fatisk kommunikasjon

Tenk deg at en tilfeldig bekjent setter seg ved deg på bussen. Vil samtalen åpne med en utveksling av hverandres problemer, eller blir det noe overfladisk over det hele. Får du spørsmålet «hvordan går det med deg da?», svarer du da, «med meg går det bra», eller lirer du ut av deg all sykdomshistorikk og utfordringene som holder deg våken om natta?

Sannsynligvis ikke det siste. Sjansen er stor for at samtalen ender i enkle tema som vær og vind, og «jammen var det fullt på bussen i dag».

Det kalles fatisk kommunikasjonet begrep introdusert av antropolog Bronislaw Malinowksi allerede i 1923. Fatisk betyr «samvær gjennom tale» og brukes om språklig kommunikasjon hvor hovedfunksjonen er pleie av sosiale relasjoner.

Fatisk kommunikasjon kan også oversettes med tørrprat / small talk. Den er på ingen måte meningsløs, selv om setningene i seg selv kan virke nokså innholdsløse. Med et «i dag var det jammen dårlig vær», åpner vi for en samtale ved å vise at vi er vennlig innstilt, selv til folk som ikke er oss altfor nære.

Ingen kritiseres for å småprate på bussen. Det gjør vi alle. Så hvorfor irriterer vi oss over det samme i sosiale medier? Om alle skulle overøse Facebook-vennene med sine dypeste personlige problemer hadde det blitt veldig påtrengende.

Akkurat som det ville blitt i det virkelige liv.

Forskjellen er at det i sosiale medier også vil ha større konsekvenser. Her er det ikke en-til-en-kommunikasjon, men en-til-mange-kommunikasjon som foregår. Det er ikke uttalelser som forsvinner med vinden. De blir liggende igjen som digitale spor, søkbare og synlige for ettertiden. Og for et langt større publikum enn i samtalen mellom to personer på bussen

Kontekst-kollaps

Facebook er et glimrende eksempel på det som kalles kontekst-kollaps. Vi velger vår kommunikasjon ut fra vårt publikum. Du kan snakke om dine problemer med dine nærmeste venner. Du velger helt andre emner når du snakker med sjefen din. Et foreldremøte inneholder spesifikke samtaleemner, mens du graver dypt i minnene dine når du tilfeldig møter en barndomsvenn fra 40 år tilbake i tid. I disse eksakte situasjonene tilpasser vi dialogen etter den spesifikke konteksten.

Når du legger ut en statusoppdatering på Facebook, snakker du plutselig til alle på en gang. De ulike kontekstene oppstår samtidig – og vi får en kontekst-kollaps. Det er vanskelig å skrive noe som treffer samtlige personer i din bekjentskapskrets. Det er også vanskelig å vite hvem som faktisk kommer til å lese det du skriver. Ergo forholder vi oss i stedet til forestilte publikum. Har ettåringen i huset lært seg å gå på ski, forholder vi oss til dem som responderer på meldingen. Vi tenker sjelden «nå blir alle mine 1500 Facebook-venner glad for å se at lille Eva har lært seg å stå på ski».

Det handler også om sosial stelling. Noe av det vi deler mest er oppdateringer om andre. Vi gratulerer med ny jobb, med det nyfødte barnet, og vi deler bilder og minner vi har hatt sammen med andre. Når alt dette kommer samlet i nyhetsfeeden vår, er det lett å tolke det som et mønster av overfladiske innlegg. Vi glemmer fort at bak hver eneste oppdatering og bilde sitter det et menneske med en ekte og personlig glede over hendelsen. For venner og familie som kanskje er geografisk langt fra hverandre blir dermed sosiale medier en godt egnet kanal for den sosiale stellingen av forholdet. Bak hver eneste oppdatering og bilde, er det jo også noen som faktisk blir glade for å få ta del i opplevelsen.

Så kan man undre seg på hvorfor sosial stelling må foregå i det åpne rom? Tja, hvorfor må man bære ring når man er gift? Hvorfor går jentene på barneskolen med vennskapssmykker? Hvorfor holder kjærester hender? Vi ønsker stort sett å vise fram relasjonene våre, fordi det bidrar til å styrke dem. Slik er sosiale medier særdeles godt egnet til sosial stelling,

Vårt liv på scenen

Sosiologen Erving Goffman sammenlignet våre liv med et teater. Han mener at vi oppfører oss ulikt i ulike typer situasjoner. Noen ganger er livet som å stå på en scene, frontstage, hvor alle ser deg, og du må oppføre deg i tråd med konteksten og din rolle. Andre situasjoner er som å være backstage, hvor du kan slappe av og tre ut av rollen.

Det er krevende, fordi vi må følge med på folkene rundt oss og tilpasse oppførsel og kommunikasjon etter situasjonen, noe Goffman kaller inntrykkshåndtering. Tenk deg forskjellen i din egen oppførsel, fra et jobbintervju ­– til en middag med dine aller nærmeste venner. Er det slik at det bare er på sosiale medier vi smører litt tykt på, eller pynter litt på sannheten for å framstå litt bedre?

Hva er mest nærliggende for oss, når vi skal legge ut noe i sosiale medier som omtrent samtlige vi kjenner vil få se? Føler vi oss da på scenen – eller i en avslappet rolle bak scenen?

Mennesket har kommunisert slik til alle tider. Hvorfor ergrer det oss ekstra når det skjer i sosiale medier? Jeg tror igjen det er på grunn av summen av alle innleggene. Vi har lett for å henge oss opp i det totale inntrykket.

Ingen av de nevnte fenomenene i dette innlegget er nye. Forskjellen er at vi har fått nye medier og kanaler å kommunisere i. Sosiale medier er nettopp det, medier å være sosiale i. Vi er i grunn ikke veldig annerledes her, enn vi er ellers.

Neste gang du irriterer deg over bilder av sushi-måltid, lykkelige familieøyeblikk og bildene fra treningssenteret, kanskje skal du irritere deg litt mindre. Vi har alle gjort det samme. I en eller annen kontekst.

Ikke uproblematisk

At noe kan forklares, betyr ikke at det er uproblematisk. Å ha tusenvis av «venner» som byr deg på glansbildet av sine liv kan gi et voldsomt totalinntrykk. Har du bekymringer, er det lite trøst gjennom venners oppdateringer, hvor de viser fram sine feilfrie liv – selv om fornuften i oss vet bedre. Sitter du ufrivillig alene julaften, kan det uansett være en tøff øvelse å oppholde seg i sosiale medier.

Derfor er det viktig med en trygg havn i backstage-livet. En ekte venn, i en ekte og nær relasjon, hvor det er lov å være seg selv. Uten å forvente en reaksjon i form av en like eller en deling. Det gjør livet med sosiale medier mer utholdelig.

Å rekruttere en ridder

Skal du jakte på en ridder, trenger du gode samarbeidspartnere.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har ledig stilling som elev- og lærlingeombud. En stilling som åpenbart må frontes bredt i sosiale medier.

På altfor kort varsel – i høstferieuka – utfordret vi våre venner i Gidd til å lage en kjapp animasjonsfilm. Jeg tror alle andre hadde takket nei til å levere under fristen vi ga dem, men det er vel ikke uten grunn at de omtaler seg selv med ord som:

Vi tviholder på det barnslige. Vi er stolte av å være litt rare.

De tok utfordringen på strak arm. Jeg er også glad i å arbeide med folk som umiddelbart svarer at de ikke liker vår idè, og i stedet kommer med egen ideer og tanker. Værsågod. Det er slike miljø alle burde arbeide med!

Her er annonsen som ruller og går for tida. Vi satser på at den bidra til å rekruttere en flott ridder.

 

Vær en våken annonsør!

Er du en bevisstløs annonsør?

Tradisjonell stillingsannonsering kan være kostbar og lite målrettet. Likevel fortsetter mange av oss i trygge, vante spor. Jeg erkjenner at det er krevende å innføre nye tankesett og rutiner i mange organisasjoner, men det betyr ikke at man skal resignere. Fordelene med å tenke nye muligheter i nye kanaler har så mange fordeler, at det kan bli kostbart å la være.

ann

Jeg har i flere artikler beskrevet våre forsøk med stillingsannonsering i sosiale medier. En hver stillingsannonse har en målgruppe som gjerne er lett å beskrive. Derfor er stillingsannonser så godt egnet for sosiale medier. Fordi det er nettopp muligheten for målretting og segmentering som er selve styrken i de nye mediene.

Jeg anbefaler å lese mitt tidligere innlegg – annonsørens dilemma – et innlegg som Høgskolen i Molde også laget en lokal variant på.

Den siste stillingsannonsen vi har forsøkt i sosiale medier er imidlertid enda mer ekstrem enn eksempelet jeg bruker i Annonsørens dilemma.

En av våre skoler har et vikarat som tegnspråktolk ledig. Det man typisk kunne ha gjort var å rykke inn annonser i lokale medier og eventuelt fagtidsskrift. Skolen ville lett nådd godt over 100.000 lesere bare i Nord-Trøndelag. Det er et høyt tall, men egentlig nokså uinteressant. Det interessante spørsmålet er:

Hvor mange av leserne er aktuelle kandidater til stillingen?

Jeg kontaktet Tolkeforbundet nasjonalt, og fikk følgende svar:

De siste tallene jeg har sett er at det er 175 fast ansatte tolker i NAV og at det er i overkant av 500 frilansere, også de tilknyttet Nav. Disse tallene har jeg fra Arbeids- og sosialdepartementet. I tillegg vil det være noen som er ansatt på skoler, de er det vanskelig å få noen tall på, da en registrering av disse ikke finnes. Med mindre de samme tolkene også tar frilansoppdrag for en Tolketjeneste og er registrert som frilanstolk der i tillegg til fast jobb ved en skole.

Altså snakker vi trolig om ei målgruppe på under 1000 personer – i Norge.

Jeg kontaktet deretter NAV Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag, som opplyste at de har fem ansatte, og at de kjenner til fire-fem frilansere i Nord-Trøndelag.

Tradisjonell avisannonsering i dette tilfellet er ikke bare å skyte spurv med kanoner, det er enda verre enn som så. Jeg mener at avisannonsering i dette tilfellet er bevisstløs annonsering.

Fordi:

Målgruppa regionalt er så liten, at det antagelig går fortere å ringe personene i målgruppa, enn å gjennomføre en annonseprosess. Lesertall tatt i betraktning hadde vi kanskje nådd under ti reelle kandidater I Nord-Trøndelag, mens vi uansett ville ha betalt for å nå over 100.000 avislesere – selv om de overhodet ikke er i målgruppa.

Målgruppa nasjonalt er også så liten, at ingen videregående skoler ville hatt råd til nasjonal annonsering – for å rekruttere til et årsvikariat som tolk.

Dette er typisk en annonse skreddersydd for sosiale medier, hvor vi betaler for å nå ei målgruppe vi selv beskriver. Vi har for tiden en annonse gående, hvor vi mekket en film uten tale. Skjønner du innholdet, skjønner du med en gang at du er i målgruppa.

Vi har annonsen ute med ulike målrettinger:

  • Ett annonsesett mot dem som liker Facebook-sidene til skoler som tilbyr tolkeutdanning i Norge. Samt personer som liker Døveforbundet og andre interessesider,
  • Et annet annonsesett retter seg mot alle tenkelige yrkestitler på norsk/svensk/dansk. Dette annonsesettet går altså i tre land – men har likevel en målgruppe på under 1500 personer! Det sier også noe om at avisannonsering av denne stillingen ville vært ekstremt kostbar om man skulle nådd den samme målgruppa

Annonsen fikk god respons, og høstet blant annet kommentarer som de under.

tolk_respons2_norden_ann

Det er også typisk å se folk tagge andre personer de mener annonsen kan være interessant for. Det er lett å dele og kommentere og tipse venner i sosiale medier, dermed får vi ekstra drahjelp i jakten på nye kollegaer.

tolk_respons

Dessverre har vi i skrivende stund ingen napp. Det viser også hvor vanskelig det kan være å rekruttere en stilling med svært få kandidater nasjonalt – til et sted som tross alt ikke ligger midt i smørøyet.

Facebook-jakten på en rektor

For første gang prøvde vi å rekruttere til en lederstilling, med Facebook som primært annonseorgan. Her er jaktresultatet.

2014-05-06-17.48.16

I kommunikasjonsavdelingen i Nord-Trøndelag fylkeskommune har vi hatt en nysgjerrighet for stillingsutlysninger i sosiale medier. Vi bruker store summer på rekruttering hvert år, hvor papirannonser gjerne foretrekkes. Men i dagens mediesamfunn er papirannonser kostbart og for enkelte stillinger er det som å skyte spurv med kanoner, noe jeg har forklart i  annonsørens dilemma.

Tidligere har vi oppnådd spennende resultat med stillingsutlysninger via sosiale medier. Ikke minst i jakten etter superhelter og da vi brukte den magiske tusenlappen.

Før sommeren fikk vi derfor en helt spesiell utfordring.

Kan vi rekruttere en rektor til Inderøy videregående skole – med Facebook som primærkanal?

Hva er spesielt med rekruttering av en rektor? Det er krevende stillinger, hvor det gjerne er få søkere. Det er også en lederstilling for en stor virksomhet, hvor man gjerne ønsker en god søkerliste.

Vi lagde to ulike videoer til bruk i annonseringen på Facebook. Helt enkle produksjoner hvor vi selv utviklet ideene og skrev manus.

  • En typisk seriøs og rett opp og ned-video med avtroppende rektor som forteller om fantastiske Inderøy videregående skole.

  • En mer leken video, hvor vi spiller på det faktum at Inderøy vgs har et av landets beste utdanningsprogram innen musikk, dans og drama. (Legg merke til det fantastiske piano-spillet, just saying)

De to annonsene ble fremmet mot ulike målgrupper.

  • En målgruppe med personer nasjonalt som har typiske stillingstitler som kan finne en rektorjobb interessant.
  • En annen målgruppe med personer nasjonalt som liker relevante fagforbund, samt har generell interesse for skole/skolepolitikk m.m.
  • En tredje målgruppe var en bredere anlagt kampanje i Nord-Trøndelag, hvor «noen» antagelig kjenner «noen» som kunne finne jobben interessant. Altså hvor vi spilte på den regionale jungeltelegrafen.
  • Den siste videoen ble også rettet mot en målgruppe hvor vi kombinerte yrkestitler med kulturinteresse.

Det er ingen stor forskjell i hvordan de to videoene ble tatt imot av publikum, så jeg går ikke nærmere inn på det.

I tillegg til Facebook-annonsene ble det kjørt ett innrykk av en tradisjonell stillingsannonse i to regionaviser.

Om lag 25 prosent av annonsekostnadene ble brukt på Facebook. Totalkostnadene var samtidig en fjerdedel av hva som tidligere er brukt på tradisjonell stillingsutlysning av sammenlignbare stillinger.

Stillingen ble i tillegg kunngjort som nyhetssak på vår nettside og intranettside

TI SØKERE
Ti personer søkte stillingen. I pressemeldingen vi sendte ut heter det:

– Dette er en økning i antall søkere sammenlignet med det vi har sett for tilsvarende stillinger de siste årene. Til forskjell fra tidligere har fylkeskommunen denne gang vært aktive med utlysningen også i sosiale medier. Mye tyder på at det har bidratt til søkertallet, sier fylkesopplæringssjef Vegard Iversen.


HVA SA SØKERNE
Vi sendte søkerne en spørreundesøkelse via Questback som de besvarte anonymt. Vi ba dem først oppgi hvor de husket å ha sett annonsen (uhjulpen kjennskap). Deretter viste vi de to videoannonsene, samt papirannonsen og spurte om de hadde husket å ha sett dem (hjulpen kjennskap). Undersøkelsen ble gjennomført før ansettelse. Åtte av ti søkere svarte.

Her er noen registreringer:

  • Vi hadde over tre ganger så mange observasjoner i egne kanaler, som i avisannonsene totalt.
  • Ingen av søkerne husket å ha sett den dyreste avisannonsen
  • To av søkerne som så annonsen på Facebook, hadde ikke sett en avisannonse. To av søkerne som hadde sett  en avisannonsen, hadde ikke sett Facebook-annonsen.
  • Kostnaden pr videovisning endte på 0,13 øre. I en av målgruppene var vi nede i 0,11 øre pr videovisning. For oss er det gode tall.

OPPSUMMERT
Bedre søkning til en betydelig lavere annonsekostnad, gjennom en bredere anlagt kanalmiks enn tidligere.

Den magiske tusenlappen i Facebook

Hva kan en tusenlapp utrette i Facebook? En hel del viste det seg.

Som jeg tidligere har skrevet er Nord-Trøndelag fylkeskommune ivrig med å teste stillingsannonser i sosiale medier. Dels på grunn av annonsørens dilemma men også med bakgrunn i tidligere vellykkede forsøk – som da vi jaktet etter superhelter.

Denne gangen fikk vi spørsmål om å bistå Grong videregående skole. Skolen er en av få med egen trafikklærer ansatt. Når de skulle rekruttere ny trafikklærer, møtte de en betydelig utfordring. De fikk ikke søkere. Ingen. De annonserte i en rekke aviser både i Nord-Trøndelag, Nordland og Sør-Trøndelag – de prøvde ulike jobbportaler på nett, men av en eller annen grunn var det håndbrekket på.

Etter å ha brukt et anseelig femsifret beløp, fikk kommunikasjonsavdelingen utfordringen.

grong2A

– Kommunikasjonsavdelingen laget blant annet promotering på Facebook . Vi var veldig spent, ikke minst fordi det var midt på sommeren og ferietid, sier Eli Anita Sørensen ved Grong videregående skole.

Vi kjørte to annonser i to ulike annonsesett, mot målgrupper basert på interesser og jobbtitler, samt et svært målrettet annonsesett i en større region.

Annonsekostnad – vi startet med beskjedne 1000 kroner. Resultatet?

Skolen fikk tre kvalifiserte søkere. Vedkommende som er ansatt flytter hjem fra en helt annen kant på landet, mens en annen søker ble midlertidig engasjert for å ta unna køen.

Annonsebudskapet er gjort av min dyktige kollega Elin. Hun løftet blikket i annonsen til å handle om noe mer enn «bare» å være trafikklærer. Namdalen er et eldorado for friluftslivsinteresserte. Bolyst er ikke uvesentelig.

Annonsene i seg selv er  enkle. Gjennom målrettingen nådde vi imidlertid langt utover vår egen region med budskapet til en ekstremt lav pris.

grong1

 

 

 

Jakten på superhelter – annonsering på Facebook

Fungerer stillingsutlysning på Facebook? For en fylkeskommune? Vi gjorde et forsøk.

I Nord-Trøndelag jobbes det svært aktivt med å rekruttere flere lærebedrifter, samt inspirere flere til å velge yrkesfag. Et arbeid jeg følger tett, ettersom avdeling for videregående opplæring er mitt ansvar å følge som kommunikasjonsrådgiver.

super1

Nylig ble det opprettet flere nye stillinger i fylket; svært spennende stillinger med det mindre spennende navnet «formidlingskoordinator». Enkelt forklart søker vi personer som aktivt skal arbeide med eksisterende og potensielle lærebedrifter, samt tilhørende elever.

Stillingene er såpass spennende at vi bestemte oss for å prøve en utlysning på Facebook i tillegg til tradisjonelle papirannonser.

Formidlingskoordinator er et superkjedelig ord i en annonsetittel, så vi valgte heller å fokusere på at vi ønsker helter. Superhelter! Det er nemlig det de er, personene som hver dag skal arbeide med et så viktig felt.

super2 I annonsene valgte jeg en kvinnelig og en mannlig «superhelt», for å se etter forskjeller. De ble brukt i to ulike annonsesett.

  • Det første annonsesettet ble rettet mot et regionalt arbeidsmarked og med 25 år som yngste brukere annonsen skulle vises for. Budsjett 1000 kroner over 11 dager.
  • Det andre annonsesettet gikk nasjonalt, men målstyrt mot personer som liker blant annet ulike fagorganisasjoner hvor lærere og lektorer typisk er organisert. Budsjett 1500 kroner over 11 dager.

Her er noen enkle tall

Visninger Klikk CTR Handlinger
 Nasjonal ann 29.998 470 1,57 372
Regional ann 30.667 1081 3,52 811

Forskjellene mellom de ulike annonsene var nesten skuffende små. De leverte stort sett like resultat på alt. Til sammen over 60.000 visninger, og over 1500 klikk og 1183 handlinger. Jeg liker å se på CTR: Prosent-andelen av dem annonsen er vist for som faktisk klikket på annonsen. Man kan mene hva man vil om prosentandelen i dette annonsesettet, men en CTR på 3,52 har jeg omtrent aldri i tradisjonelle nettaviser.

Annonsene ble satt opp med Google URL og til egen landingsside (bilde under) på nettsida vår. Vi registrerte 1608 økter fordelt på 1234 unike brukere i de 11 dagene kampanjen gikk. Høye tall for vårt nettsted.

landingsside_superhelter

Det mest overraskende var at cirka 75 prosent av visningene skjedde på mobil enhet, mens «bare» 25 prosent så annonsen på en PC. Jeg har sett tendensen tidligere, men aldri før opplevd så store forskjeller i favør mobil.

HVOR MANGE SØKTE?

Men til slutt er det bare èn ting som teller; fungerte annonsene?
Hvor mange søkere fikk vi?

Prosjektlederen hadde på forhånd en målsetning om 100-120 søkere til de seks stillingene.Vi fikk 230 søkere.

Marit Størvold Damås er prosjektleder for «Formidling til læreplass» i fylkeskommunen, og sier følgende om søkertallet:

– Vi er strålende fornøyd med antall søkere. Det er langt over vår forventning, det er også langt over hva våre rektorer hadde forventet. Det er godt kvalifiserte søkere fra hele landet, og gjerne folk fra regionen som ønsker seg hjem. Jeg er overbevist om at en sprek Facebook-annonsering har spredt vårt budskap langt mer enn vi ville klart med ordinær annonsering, sier Marit.

HVA MENER SØKERNE?

Vi satte opp en questback og sendte alle 230 søkerne (før stillingene ble besatt). Vi spurte først om hvor de kunne huske å ha sett stillingene utlyst (uhjulpen kunnskap). Da fikk vi dette resultatet. Graf_formidling At de fleste fant stillingen på nav.no er ikke overraskende. Men summerer vi fylkeskommunens egne kanaler (hjemmeside, intranett og Facebook-annonsen) matcher vi nav.no. Mens 37 prosent fant den på våre kanaler, oppga 18 prosent å ha sett den utlyst i papiravis.

Kostnadene til annonsering i egne kanaler var for øvrig cirka ti prosent av kostnadene sammenlignet med annonsering på papir.

Jeg har selvsagt ikke sett søkerlistene, men det skal sies at vi kan ha en stor andel søkere i egne rekker her, som stor skoleeier.

48 prosent husket å ha sett en av annonsene når vi viste bilder av dem (hjulpen kunnskap).

Og til dem som tenker at det offentlige ikke kan benytte humor i sin kommunikasjon; se gjerne hva våre søkere syntes om annonsen:

hvor tilfreds er du