Høyre som miljøparti (masteroppgave)

Høyre sin posisjon som miljøparti. Det er temaet jeg valgte for min oppgave under masterstudiet Identitet og merkevarebygging ved BI 2017/2018. Her finner du sammendraget av oppgaven, samt en nedlastbar versjon av oppgaven.

Besvarelsen fikk karakter A.

[ Last ned dokumentet: Høyre som miljøparti ]

Sammendrag:
Merkevareanalyse og merkevarebygging av Høyre som miljøparti

Klimautfordringene preger dagens diskurs. Nordmenn er bekymret for konsekvensene, og klima og miljø er en av de viktigste sakene for velgerne. Klimaengasjementet har gitt flere politiske forbrukere, som med sosiale medier har fått økt forbrukermakt. Det er tendenser til mer måtehold blant nordmenn. Likevel er forbruket i begjærssamfunnet fortsatt enormt. Nordmenn handler som aldri før, låner mest og sparer minst.

Flere forbruksteorier peker på at forbruk må forstås i en større sammenheng. Forbruk og produkt er viktige symboler i vår egen identitetsdannelse. I tillegg er det ikke lett å endre folks adferd. Det krever aktiv prosessering av informasjon, og avhenger av vår evne og motivasjon til å prosessere informasjonen. I tillegg styres vi av gamle vaner, vår habitus og våre følelser.

Høyre må utvide assosiasjonsnettverket

I et samfunn med større klimaengasjement sliter Høyre med å få troverdighet for sine klimaløsninger. Tilliten fra velgerne og miljøvernorganisasjonene er lav, og et knapt flertall av Høyrevelgerne stoler på at partiet har de beste løsningene. Miljøpolitikk er nærmest blitt en commodity, fordi partiene stort sett er enige om at løsningene er internasjonalt samarbeid, skatter, avgifter og skjerpede miljøkrav. For Høyre blir det en kommunikasjon med dissonans til partiets identitet. Høyre er et parti som tradisjonelt arbeider for å fremme personlig frihet og er skeptisk til en for sterk og styrende stat.

Skal Høyre øke troverdigheten må de differensiere klimapolitikken fra konkurrentene og utvide assosiasjonsnettverket for politikkområdet. Det kan gjøres med å knytte den sterkere til et område hvor de har høy troverdighet og tillit – evnen til å skape arbeidsplasser. I stedet for å kommunisere konsekvenser og kostnader, bør Høyre heller snakke om mulighetene gjennom ny teknologi, nye arbeidsplasser og nye inntektsmuligheter for landet.

Økt klimaengasjement i alle klasser

Også blant personer med høy kulturell og økonomisk kapital merkes et økt klimaengasjement. Det gir Høyre mulighet for en innovativ fanesak gjennom å tilrettelegge for produksjon av miljøvennlige luksusvarer. Disse sosiale klassenes forbrukssymboler vil ifølge flere forbruksteorier føre til økt etterspørsel av billigere, miljøvennlige imitasjonsprodukter.

Høyre må oftere snakke om klimapolitikk. Skal folk endre adferd må kommunikasjonen skape økt retorisk nærvær. Partiet kan spille på nasjonal stolthet som et symbolsk behov og med bruk av emotional branding stimulere til følelsesmessig ladede relasjoner med velgerne. Økt troverdighet krever intern merkevarebygging i organisasjonen. Først og fremst med stortingspolitikerne og statsrådene, men også med Høyre-personligheter med referentmakt. Det må skapes hjerte for de internt utarbeidede miljøverdiene, med sikte på å utvikle merkeambassadører.

Les  også min eksamen (karakter A) fra 2017 i masterstudiet Digital kommunikasjonsledelse. Den skisserer en digital valgkampstrategi for Senterpartiet i Nord-Trøndelag.

Høyre må oftere snakke om klimapolitikk. Skal folk endre adferd må kommunikasjonen skape økt retorisk nærvær. (Foto: Høyre/ Hans Kristian Thorbjørnsen)

Høyre må oftere snakke om klimapolitikk. Skal folk endre adferd må kommunikasjonen skape økt retorisk nærvær. (Foto: Høyre/ Hans Kristian Thorbjørnsen)

En dag med Erna

Nylig hang jeg hakk i hæl med statsminister Erna Solberg. Det byr også på nærkontakt med medias arbeidshverdag.

ernabussÅ være busskompis med Erna en dag er helt greit.

Bakgrunnen for besøket var ikke like fantastisk. Norges største brann etter 2.verdenskrig brøt ut i Flatanger. Et inferno av flammer – bokstavelig talt. Knapt en redaksjon i Norge lot hendelsen passere uten store overskrifter.

Statsminister Erna Solberg besøkte stedet i februar, rett etter at Kongen og Dronningen hadde vært på visitt. Jeg fulgte statsministerbesøket tett, som en del av utsendingen fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Hva sitter jeg igjen med av inntrykk – faglig?

Erna Solberg er en dyktig kommunikator. Og selv om hun brøt hele tidsskjemaet fra første minutt, skjedde det på en svært tilgivelig måte. Hun tok seg langt mer tid enn avsatt til å snakke med de frivillige i brann- og redningskorps, og ikke minst – brannofrene. Jeg tror ikke det bevisst ble slik, men det ble uansett en veldig god seanse. Alle som rammes av en katastrofe har behov for å bli sett og hørt. Det ble de til gagns under statsministerens besøk.

Ellers er det alltid interessant å observere media under saker med stor nasjonal interesse. Når du i avisa får presentert et slikt bilde

Bilde

Er det skapt under slike arbeidsforhold for den enkelte fotograf.

Bilde

Man må bare berømme fotografenes indre justis og mulighet til å manøvrere på små flater. Det er ikke bare Leonel Messi som er dyktig på det. Jeg har jobbet som journalist i mange år, så det er alltid litt spesielt å observere media fra den andre sida. Selv ble jeg fraktet rundt i minibussen med den offisielle delegasjonen, side om side med Erna, fylkesmann, ordfører og fylkesrådsleder m.fl. Alltid med en hale på 8-9 biler – pakket med journalister, fotografer, tv-kamera og ivrige penner.

For øvrig er det grunn til å gi honnør til den lokale nettavisa Flatangernytt. Avisa drives av en durkreven og meget dyktig journalist – Ove Magne Ribsskog. Enmanns-redaksjonen sto overhode ikke tilbake for sine langt større konkurrenter i å berette fra dramaet. Må bare ta av meg hatten for det arbeidet Flatangernytt leverte. Slike hendelser viser da også lokalmedienes styrke. De vil alltid ha lokalkunnskap om sitt distrikt og sine lesere som verken TV2, NRK, NTB, VG eller region-avisene for den del kunne matche.

omar

Flatangernytts Ove Magne Ribsskog (til høyre i bildet) var aldri langt unna hendelsene under storbrannen i Flatanger.

ernaflat2

Mediainteressen var formidabel da statsministeren besøkte Flatanger etter storbrannen.

ruin1

Det var ikke nødvendigvis synet av ruinene som gjorde størst inntrykk. Men heller at det var svartsvidd fra sjø til den øverste fjelltopp i et vanvittig stort geografisk område. Og lukta av brann sitter fortsatt i neseborene.