Å informere om en fylkessammenslåing

Halvparten av nordtrønderne stemte ved siste fylkestingsvalg i Nord-Trøndelag. Det finnes bedre utgangspunkt når man har viktig informasjon til innbyggerne.

Trøndelagsutredningen er rett og slett ideen om å slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag til ett fylke. Dette innlegget handler ikke om politikken, det handler ikke om debatten om folkeavstemning. Det handler om hvordan det er jobbet med å gjøre det politiske forslaget kjent for folk flest. Eller mer presist: Hvordan vi informerte nordtrønderne om at alle som en kunne levere et høringsvar i saken – fra saken ble lagt fram 4.november 2015 til høringsfristen 5.februar 2016. Her er en gjennomgang av hovedtrekkene.

Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik og fylkesordfører Tore O. Sandvik legger fram Trøndelagsutredningen og intensjonsavtale om sammenslång av trøndelagsfylkene. Radisson Blu Værnes

Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik og fylkesordfører Tore O. Sandvik la fram Trøndelagsutredningen 4.november 2015.

Først litt om utgangspunktet

  • Fylkespolitikk er ikke nødvendigvis det som engasjerer mest. Ved siste fylkestingsvalg hadde Nord-Trøndelag en valgdeltakelse på 55,5 prosent.
  • At vi ikke akkurat jobber under en Justin Bieber-lignende interesse fra våre innbyggere ses også gjennom engasjementet i sosiale medier. Ingen andre fylkeskommuner har flere følgere enn oss, relatert til folketall. Samtidig er det bare to prosent av nordtrønderne som følger oss på Facebook.
  • Dagens mediebilde er komplekst. For èn generasjon tilbake kunne vi nøyd oss med å kunngjøre i papiravisene. I dag er det mer utfordrende å nå «alle»
  • Høringsrunden i Trøndelagsutredningen er gjort etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Loven krever ikke en voldsom kunngjøring. Her kan du lese kommentarer til den generelle medvirkningsparagrafen.  Dette er imidlertid en såpass stor sak at det aldri var aktuelt å forholde seg bare til lovens minstekrav.

FORMELL ANNONSERING

Kunngjøring av høringsrunde startet med en tradisjonell annonse i samtlige papiraviser i Nord-Trøndelag.

kunngjøring

I noen aviser hadde vi i tillegg følgende annonse på trykk.

Skjermbilde

 

TRYKKSAK

DSC_6647

En trykket versjon av Trøndelagstredningen ble lagt ut ved alle folkebibliotekene i fylket. Dette ble det opplyst om i kunngjøringsannonsen.

EGEN NETTSIDE

Skjermbilde1

Hele utredningen ble digitalisert med et skreddersydd og responsivt (mobilvennlig) nettsted på trondelagsutredningen.no – herfra kunne også utredningen lastes ned som PDF. Ifølge Medienorge har 96 prosent av trønderne tilgang til internett (2014-tall). I høringsperioden lå det en godt merket oppfordring på nettstedets forside – «Hva mener du?», hvor innbyggerne kunne sende inn et høringssvar direkte fra nettstedet.

INFORMASJONFILM

Det ble laget en kort informasjonsfilm med budskapet «Du trenger ingen talerstol for å bli hørt». Informasjonsfilmen ble vist ved alle kinoer i Nord-Trøndelag fra november 2015. 55.953 besøkende så filmen ved Levanger, Namsos, Steinkjer, Verdal og Stjørdal kinoer.

I tillegg ble filmen annonsert i Facebook og på Instagram i flere omganger og med ulike uttrykk. Til sammen nådde Facebook-annonsene 120.183 nordtrøndere i alderen 16+.

I tillegg ble flere Facebook-innlegg om saken fremmet, samt at folkemøtene også ble annonsert i sosiale medier (se punktet under»)

FBann1

En av videoannonsene som ble kjørt i sosiale medier (over).

FOLKEMØTER

12622006_10156442703810015_1686449638630070119_o

Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik under folkemøtet i Namsos.

I høringsperioden ble det gjennomført fire godt besøkte folkemøter: I Namsos, Stjørdal, Verdal og Steinkjer. De tre første ble arrangert av oss i samarbeid med de respektive lokalavisene. Her ble det informert bredt om planene, samt at folk i salen kunne stille spørsmål. I alle presentasjoner og omtaler av folkemøtene ble det vist til nettstedet og muligheten for å komme med høringsuttalelse.

Folkemøtene i Steinkjer og Namsos ble i tillegg vist med livesendinger både i nettavisene og på vår egen hjemmeside.

Opptak av folkemøtet i Namsos:

Opptak av folkemøtet i Steinkjer:

Alle folkemøtene ble bredt annonsert på nett og på papir og i sosiale medier, med flere innrykk. I tillegg laget alle avisene redaksjonelle saker både på papir og på nettsider – både før og etter folkemøtene. Det samme gjorde fylkeskommunen i sine kanaler.

Eksempler på helsides annonsering av folkemøtene i papiravisene:

helside innherred

helside annonse folkemøte NA

folkemøte steinjker

MEDIEDEKNING

Få om noen saker har vært omtalt mer i Nord-Trøndelag enn Trøndelagsutredningen fra november og fram til i dag. Avisene har heller ikke vært grådige med spalteplassen i sine omtaler av Trøndelagsutredningen. Dette har vært en sak som mediene har gitt bred omtale, både redaksjonelt, på kommentarplass, på debattsidene og på lederplass.

Medienes store interesse for saken har selvsagt vært det viktigste bidraget til å opplyse nordtrønderne om den pågående politiske debatten.

Under er noen utvalgte oppslag etter pressekonferansen november 2015, hvor Trøndelagsutredningen ble lagt fram.

pk_ta

TU_Adressa

 pk_ta2 pk_ta3 TU_Adressa1

Her er NRK Midt-Nytts innslag fra samme pressekonferanse, som oppslagene over er hentet fra.

Den politiske debatten

De aller fleste kommunene i Nord-Trøndelag leverte høringssvar. Det betyr at hundrevis av lokalpolitikere også har drøftet denne saken, og slik bidratt til å gjøre saken kjent. Trøndelagsutredningen har også vært debattert på en rekke fylkesting siden 2013, og ikke minst har fylkesrådslederen omtalt saken i flere av sine taler til fylkestinget.

Under kan du se talen som startet hele prosessen: Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik sin tale til fylkestinget i Nord-Trøndelag desember 2013.

Vi streamer alle fylkestingene live. Tradisjonelt har våre lokale medier vært flinke til å videreformidle våre sendinger, med tydelige lenker og god plassering på sine nettsider. I forhåndsomtalene av flere fylkesting det siste året har det vært fokusert nettopp på trøndelagsdebatten, også i våre nettsaker, papirannonser og videoannonser.

Her er et eksempel på en videoannonse og en helsides papirannonse som ble kjørt både på nettaviser og i sosiale medier før fylkestinget juni 2015. Med mulig fylkessammenslåing som et tema.

 

wow

9 av 10 kjenner til forslaget

Fortsatt usikker på om du har fått med deg at trøndelagsfylkene foreslår å slå seg sammen ?

Da Opinion (på oppdrag fra Trøndelagsutredningen) nylig gjorde en undersøkelse i begge trøndelagsfylkene fikk de følgende svar på spørsmålet:

9 av 10

Resultatet fikk Adressas politiske redaktør til å kvittere med følgende i en kommentar: «Meningsmålerne har gjort en god jobb sett med fylkeskommunale briller. Ni av ti spurte oppgir at de kjenner til fylkessammenslåingen».

Nettsaker i media fra januar 2016

Her er et utvalg av mediesakene fra en utvalgt måned, nemlig januar 2016 – den store høringsmåneden. Det er nærmest en prestasjon ikke å ha fått med seg minst en av disse sakene i januar – om du er nordtrønder.

Her er høringsuttalelsene

 

Enklere å administrere flere Instagram-kontoer

Omsider. Omsider. Omsider! Instagram gjør det mye enklere å administrere flere Instagram-kontoer. En lenge etterlengtet oppdatering er på plass.

Fram til måtte jeg logge helt ut av min egen profil, og logge inn på bedriftens profil, når jeg vekslet mellom de to kontoene. Fryktelig tungvint, og i realiteten var det begrensende for aktiviteten på Instagram.

I lang tid har jeg ønsket meg en enklere måte å svitsje mellom ulike kontoer på, gjerne lik Twitters løsning. Nå kommer den. Det er nesten verdt et Hallelujah for min del!

Funksjonen rulles ut fortløpende i skrivende øyeblikk. Når du får oppdateringen kan du legge til opp til fem kontoer og enkelt svitsje mellom dem. Uten å logge ut og inn hver eneste gang. Jeg kjenner fortsatt litt Hallelujah, merker jeg.

For å legge til en konto, gå til profilsiden din, klikk “innstillinger” (tannhjulet) i øverste høyre hjørne, velg deretter «legg til brukerkonto».

leggtil

Da kommer du til en login-skjerm hvor du kan legge til flere Instagram-kontoer. Når det er gjort, kan du enkelt svitsje mellom de ulike kontoene du administrere på en av to måter:

  • Klikk på brukernavnet ditt i toppen av profilskjermen, og velg konto.

insta3

  • Da kommer denne menyen opp, hvor du velger konto. Har du minst to tilknyttede kontoer får du også valget «Legg til konto her».

IMG_4703

  • Eller klikk på profil-ikonet nederst i høyre hjørne i Instagram, og velg konto.

Instagram

  • Da dukker menyen opp i bunnen av skjermen.

IMG_4704

Hva synes du om oppdateringen. Vil ikke den gjøre admin-livet ditt litt enklere?

Les om oppdateringen på Instagrams blogg

Klæmpan & Omegns Ørt Band – 80-tallet og oss

Jeg har spilt i band siden jeg var 15 år. Det aller første – og viktigste – bandet jeg spilte i var Klæmpan & Omegns Ørt Band. Her er en tidsreise tilbake til 80-tallet.
72174_441265151335_6454926_nDet var rosa, det var krepphår, det var Modern Talking og hockeysveis. Men mest av alt: Det var en gjeng fjortiser som nettopp hadde blitt blåst bakoversveis på – av Dum Dum Boys’ bitre toner. Endelig gikk det an å høre på norsk rock. Plakatene av Samantha Fox ble revet ned. LP-spillerne gikk varme av Raga Rockers og Dum Dum. Og det endte med at vi – gutta på Bangsund – startet et ordentlig, vaskeekte rockeband.

Jeg og gitarist Mikael fikk med oss to andre i kompisgjengen; Jørund på trommer og Tore på bass. Bandnavnet stjal vi fra et tøyseprosjekt Mikael hadde vært involvert i før. Det fikk ikke hjelpe; bandnavnet var altfor bra. Det måtte bare stjeles.

Bandets første lineup var dermed:

  • Bulle – sur vokal og tangenter
  • Mikael – sur vokal og gitar
  • Tore – bass og rød topplue
  • Jørund – trommer og glis

LÅNT ORGEL

Selv hadde jeg ikke råd til synth, men fikk låne et lekeorgel av en annen kompis. De første øvelsene foregikk i kjelleren på Bangsund skole. Etter hvert inntok vi kjellerstua til Tore – det endte med at stort sett alle familiebildene i etasjen over gikk tapt… De falt ned ett etter ett, i takt med et stadig bedre samkjørt komp.

Før vi øvde inn ei eneste låt sørget vi imidlertid for å lage ryggmerker til dongerijakkene. Helt tidsriktig. Og trolig det første og eneste bandet i Nord-Trøndelag med egne ryggmerker.

Funfact: Hun som designet ryggmerkene ble senere kjent som forfatter av Pulverheksa

logo_scannet

LIFE IS LIFE

Med ryggmerker og nykreppa hår var det også på tide å øve inn første låt. ”Life is Life” med Opus. Deretter ”Europa” av Santana, før vi starta produksjonen av egne hit-er. Inspirert av de fire store i norsk rock, skrev vi på eget morsmål. Bokmål og trøndersk, og en blanding av begge når nødrimene krevde det. ”Lucy in the sky with diamonds” fikk den norske teksten ”Lykkelig på Klæmpan og omegn”. ”Let it be” ble sunget som ”Kjære venn, Klæmpan og omegn, vi e verdens beste band”. Verken mer eller mindre. Vi sang om krig, vi sang om fred og vi sang og diktet skrøner om damer.

Tore kom etter hvert med det som skulle bli Bandets store hit: ”Joggesko”. Han var inspirert av de store tekstforfatterne fra 60-tallet som skrev i mystiske vendinger. Refrenget ”Vi var i Oslo / vi var bare to / vi skulle ut og kjøpe joggesko…” ga først mening når man bytta ut ordet
”joggesko” med ”narkotika”.

Var vi fornøyde? Ja, vi var verdens beste band!

37163_441264866335_4796648_n

SCENE I FYR
Første offisielle opptreden var i samfunnshuset 17.mai , over halvveis i 80-tallet. Vi fikk spille KUN en låt. Pokker og, tenkte vi. Det hadde jo vært moro å spille flere… Vi øvde selvsagt inn alle låtene på repertoaret uten stans, og forklarte det med at det da ble EN låt.

30 sekunder ut i TNTs ”Harley Davidson” satte halve salen rundstykket i halsen Den andre halvparten la inn en røykepause. Jeg brekte det jeg kunne i mikrofonen, tapet fast i et notestativ i mangel på mikrofonstativ.

Så begynte baksceneteppet å brenne…

Det var en kombinasjon av lysmannen Richard sitt hjemmesnekra lysbord, samt at et par-tre andre kompiser var innleid til å blåse sigarettrøyk opp mot to spotlys… Vi hadde nemlig heller ikke råd til røykmaskin. Men røyk måtte det være… Det hadde vi sett på MTV.

55314_441264771335_1621599_oMØTE MED TERJE
Klæmpan ble (i egne øyne) profesjonelle i 9.klasse. Da fikk vi overbevist rektor om at rock som valgfag var tingen. Det medførte at også andre elever måtte få valget. Og bandet ble da utvidet med to øvrige musikere, Ken
neth på tangenter og Bjørn Erik på gitar/kor.
Når vi fikk opplyst navnet på læreren, reagerte vi som et forestående møte med Jesus. Vi var mildt sagt starstrucked når Rollaugs gitar-virtuos Terje plutselig sto i øvingslokalet for å lære oss å spille i band.

Terje!

Fra Rollaug, som nylig hadde gitt ut to helt rå LP-er.

Rollaug, som av mange ble sett på som arvtakeren til Prudence!

Helt koko!

FEBERJOBB

Vi ble med ett bråmodne for nye, store oppgaver. Storebroren til en kompis hadde på mystisk vis ordnet en spillejobb på Botnan i Namsos. En helt annen verdensdel for oss… Offentlig fest. Ekte spillejobb. Fy, vi var nervøse. Jeg stilte med nesten 40 i feber, og et lånt stueorgel – fortsatt i mangel av eget instrument. Vi kjørte til jobben i en sliten Toyota Hiace.

Som alle store musikere hadde vi også medbragt mengder av øl…Problemet var at vi ikke rakk å drikke en dråpe før jeg besvimte i febertåke på scenen under låta ”Joggesko”. I sakte film falt jeg falt over orgelet – og skaffet bandet tidenes applaus…

Foreldrene som måtte hente oss var imidlertid overbevist om at vi hadde drukket, da de fant de uåpnede pilsflaskene våre. Dermed ble vi antagelig det første rockebandet gjennom tidene som fikk kollektiv husarrest…

Heldigvis gikk ikke ryktet til Rørvik, hvor neste spillejobb sto på programmet. Underholdning på et korstevne, med kor fra hele Namdalen. Megasuksess. Jeg hadde omsider kjøpt en rå Roland monosynth for deler av konfirmasjonspengene, og lå over orgelet mens Mikael var i knestående under Santanas ”Europa”. Da han avslutta soloen med å spille med tennene på gitaren visste vi at vi hadde mye moro foran oss.

Vi ble det første bandet som spilte i Kulturhuset i Namsos, vi fikk spille på åpningen av Rockeverkstedet i Namsos, og spiste potetgull sammen med ordførereren. Vi spilte i skolegården på Bangsund foran alle medelevene, og vi skjønte at himmelen var vår eneste begrensning….

Trodde vi.

69821_441265386335_6842328_n

SISTE VERS

Året etter starta vi tre eldste i bandet på videregående skole. Jeg og Tore på musikklinja, Mikael på mekken…

Første skoledag 1988 inneholdt samtidig bandets siste spillejobb – uten at vi visste det der og da. På en lastebilplatt i Havnegata under NamsosMartnan, med Halvor Kleppen som konferansier.

Fantastisk.

Verdens minst rocka person fikk æren av å introdusere verdens beste band fra Bangsund. Klæmpan & omegns ørt band. Vår siste introduksjon. Vår siste spillejobb.

Hockeysveisene hadde aldri vært lengre, stripete bukser hadde aldri vært mer moderne og Mikaels tann-solo på Europa hadde aldri vært bedre.

«Kjære venn, Klæmpan og omegn – vi e verdens beste band» ljomet nedover Havnegata…

– og dermed var bandet historie…

REUNION

19 år etter siste konsert kom ideen om èn comeback-konsert. Selvsagt på Bangsund samfunnshus, hvor det hele startet. Ideen ble enklere å realisere da en gammel fan fortalte at han hadde tatt vare på alle tekstene våre!

Etter nitid øving spilte Klæmpan sin aller siste konsert. Spillegleden den kvelden glemmer jeg aldri. Og en ting er sikkert: Klæmpan & Omegns Ørt Band har aldri spilt bedre enn den kvelden.

kl1

klampan2_UGQ2T5

Motorpsycho

En arbeidsdag med Motorpsycho

Arbeidsdagen ble straks litt morsommere når ingen ringere enn Motorpsycho ruslet inn på arbeidsplassen.

I utgangspunktet to ulike verdener, Motorpsychos casuale musikere og fylkestinget i Nord-Trøndelag. I går møttes de, og alle så ut til å ha det veldig så trivelig sammen.

Anledningen var høytidelig. Det anerkjente bandet ble tildelt fylkeskulturprisen. Politikerne ga stående applaus, musiker Bent Sæther foreslo fra tingets talerstol å utvide Trønderbanen til Snåsa. Media nikket anerkjennende til årets tildeling.

Også vi på kommunikasjonsbenken smilte fornøyd. Jeg fikk et sjeldent herlig bilde fra fylkestingsalen; et Motorpsycho som åpenbart er glade for hederen. Fotoets magi – 1/60-sekund bevart for evigheten. Et bilde som også er lagt inn på Wikipedias artikkel om bandet.

Kollega Elin fiksa i tillegg et veldig bra videoinnslag og om ikke lenge kommer en ny utgivelse fra bandet.

Desember er fin.

Her er bandets offisielle webside

PS: En rekke fine folk har fått fylkeskulturprisen i Nord-Trøndelag tidligere. Sjekk den komplette oversikten på dette nettstedet

Fagbladet laget sak om oss

Fagbladet slo på tråden, og ville høre mer om vår annonsering i sosiale medier. Nå er saken ute på nett!

Nord-Trøndelag fylkeskommune gjorde nylig flere forsøk med stillingsannonser i sosiale medier – med meget oppløftende resultat. Les Fagbladets reportasje om saken.

Stor stas med interesse for vårt arbeid.

fagbladet

 

 

Lærebedrift

Kan humor rekruttere en lærebedrift?

Humor og video. Det er to stikkord for kampanjen «Bli lærebedrift».

I fylkeskommunen finner du et skilt med «fagopplæring». Bemannet av en gjeng ordentlige helter. Hver dag arbeider de for å rekruttere flere lærebedrifter i Nord-Trøndelag, i tillegg til at de hjelper fylkets lærlinger fram til et fagbrev eller et svennebrev.

Da jeg startet i fylkeskommunen, var det denne gjengen (inkludert to sprudlende damer fra opplæringskontor) som først inviterte meg til et møte. De ønsket økt synlighet. Ikke uten grunn. Å sørge for at vi i framtida har fagarbeidere er helt avgjørende for samfunnet vi lever i. Møtet skulle handle om «tips til redaksjonelle saker». Når møtet var ferdig hadde vi i grunn snudd opp ned på alt. Vi endte med skissen til en mangeårig markedskampanje med bruk av flere kanaler.

Redaksjonelle oppslag er bonus

Her skyter jeg raskt inn en personlig oppfatning: Å basere et årshjul for kommunikasjon på redaksjonelle oppslag, er en dristig plan. Vi bestiller ikke redaksjonelle oppslag. Pressen står fritt til å skrive om våre saker, og våre tips vil alltid bli behandlet i tråd med det generelle nyhetsbildet.

Jeg mener derfor at vi selv må ta ansvar for informasjon og kommunikasjon til våre målgrupper. I tillegg skal vi selvsagt jobbe hardt og målrettet for redaksjonelle oppslag, men i en markedsplan ser jeg på det som bonus, og ingen selvfølge.

Humor som virkemiddel

Vi valgte å satse på et enkelt budskap «Bli lærebedrift». Her skal vi vise omverdenen hvorfor det er viktig at vi alle tar del i samfunnsdugnaden med å utdanne framtidas fagarbeidere.

Kampanjen satser i hovedsak på digitale kanaler. Gjennom ulike filmer, produsert av Kindergarten i Trondheim, skal vi vise hvordan verden kunne blitt uten faglært arbeidskraft – med glimt i øyet.

Vi opprettet også en utvidet landingsside. Alt vi gjør skal lede inn til www.lærebedrift.no

Første film ble vist på alle kinoer i Nord-Trøndelag i to måneder. Den ble vist gjennom en bredt anlagt kampanje i sosiale medier. Den ble også vist på ulike nettaviser i fylket, ja, sågar på storskjermer på lokale kjøpesentre og som reklame før fotballsendinger i lokalavisa. Mulighetene er mange, om du først har en film tilgjengelig.

Nå er vi klar med film nummer 2. Filmen går allerede på nordtrønderske kinoer, og legges også ut på sosiale medier med det første.

I vår inviterte vi medielinjene ved fylkets videregående skoler til en filmkonkurranse. Lag en film over samme brief som vi allerede arbeider etter. Vi fikk inn flere gode bidrag, blant annet dette vinnerbidraget fra Robin Løvseth Mikalsen og Christoffer Kulseng-Hansen ved Olav Duun videregående skole.

Fordelen med film

Hva er fordelene med film? Der en papirannonse dør med døgnet, og en trykksak gjerne stues bort, lever filmen i ulike medier til «evig» tid. Om film har en høyere produksjonskostnad, har den desto flere bruksmuligheter.

Vi har så langt brukt filmene blant annet på:

  • Sosiale medier ( YouTube, Facebook, Instagram osv)
  • Kino
  • Nettaviser
  • Storskjermer
  • Messestands
  • Møter med ulike aktører
  • Presentasjoner på skoler
  • Og mye mer

Erfaringsmessig vet vi også at flere orker å se en film, enn å lese en trykksak. Vi lever i en visuell tidsalder, hvor vi ikke kan se vårt informasjonsarbeid isolert fra andre. Det er alltid en kamp om oppmerksomheten og vi vet at film har stor gjennomslagskraft.

Behind the scenes

Under ser du noen glimt fra opptaket til vår første film – i et grisefjøs i Verdal!