Fordømte ungdom

Ungdommene i dag er håpløse. Helt ubrukelige. Det nytter ikke å nå gjennom til dem med noe som helst.

”Målgruppe”.

– Finnes det et ord vi bruker oftere; vi som arbeider med informasjon og markedsføring? Ordet er selve mantraet i en hver problemstilling. Vi elsker å spørre: ”Hvilken målgruppe skal vi nå?” Ofte er svaret – ungdom.

Den fordømte ungdommen!

Ungdommen er framtidas avislesere, bilkjøpere, bankkunder og barneoppdragere. Ungdommene er framtida. Derfor vil en hver som jobber med informasjon, eller markedsføring, på et eller annet tidspunkt få en bestilling fra sjefen; ”Skaff meg ungdommen! Vi må nå ungdommen.”

Slik starter den kollektive kløen. For ingen målgruppe er vanskeligere enn ungdommene. Det er nemlig et hav av forskjell på å nå ungdommen og å nå gjennom til ungdommen

Ikke leser de aviser lenger. De ser mindre på tv og rømmer fra Facebook. De sverger til video- og strømmetjenester på nett, men klikker bort annonsene i det samme femsekundersgrensa er nådd. Flyveblader havner i sekken før de blir lest, og Snapchat prioriteres fremfor kinoreklame.

Men vi prøver, alle som en. Vi må bare. Ungdommen er viktig!

Dermed kaster vi oss over dem. Ungdommen. Enten vi har edle hensikter, eller ønsker å selge dem mer sjokolade, mer brus, mer klær, mer image.

Vi teppebomber dem med inntrykk, bilder, tekst, tilbud, slagord, reklame, brosjyrer, holdningskampanjer, animasjoner, lovnader, engasjement, samhold, hipt, fresht, coolt.

Hver eneste dag.

Hvert eneste minutt.

Til sist opplever vi alle det samme. Vi når ikke gjennom, og vi skylder på dem. De håpløse ungdommene. Som er blitt så giddeløse, som ikke bryr seg, ikke tar til seg informasjon. De hører ikke på oss, de engasjerer seg ikke lenger.

Helvetes ungdom.

UNGDOM_illustrasjon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *