Steinkjerfestivalen

Stolt bidrag til Steinkjerfestivalen

Det er sjelden jeg gliser når en pressemelding sendes ut. I dag gjorde jeg det.

I vinter ble jeg spurt om å være med på markedsføringa av Steinkjerfestivalen. Jeg endte som teamleder for markedsgruppa. Ei gruppe med masse kreative og arbeidsomme folk, og tionnevis av erfaring.

Det har vært en ekstrem travel jobb, men også takknemlige stunder. Ingenting gleder meg mer enn å arbeide med kombinasjonen kultur/kommunikasjon. Det er komboen jeg virkelig trives aller best med.

Steinkjerfestivalen er ti år i 2015, og vi opplever god interesse for happeningen i juni. God interesse er et understatement. Det er faktisk tidenes forhåndssalg.

Jeg skal ikke gå i detalj om hvordan vi har løst markedsføringen, men noen av de tyngste grepene som er gjort, er et bredere fokus på hva vi har skrevet om i egne kanaler. Oftere nyhetspublisering på vår Facebook-side, eget budsjett på markedsføring i sosiale medier, og noe endret fokus på papirannonsering. I tillegg møter vi engasjerte og positive folk hos vår viktige samarbeidspartner Trønder-Avisa. Når alle gode krefter arbeider målrettet – og vi ender med tidenes forhåndssalg! Da er det så gøy, at vi nesten glemmer alle sene nattetimer.

Fortsatt er det massevis av forbedringer som kan gjøres. Jeg bidrar gjerne med mange flere timer til neste års festival. Men først, aller først, skal Steinkjerfestivalen 2015 gjennomføres.

Også må det være lov å si at jeg har en personlig favoritt blant årets artister. Roger Hodgson fra Supertramp. Jeg har brukte store deler av livet mitt på å øve inn hans låter på piano. Har hørt han live èn gang før, på Norwegian Wood. Ser fram til et gjenhør med den fantastiske musikeren og stemmen.

Har du sikret deg billett til årets festival i Steinkjer?

SF

Jakten på superhelter – annonsering på Facebook

Fungerer stillingsutlysning på Facebook? For en fylkeskommune? Vi gjorde et forsøk.

I Nord-Trøndelag jobbes det svært aktivt med å rekruttere flere lærebedrifter, samt inspirere flere til å velge yrkesfag. Et arbeid jeg følger tett, ettersom avdeling for videregående opplæring er mitt ansvar å følge som kommunikasjonsrådgiver.

super1

Nylig ble det opprettet flere nye stillinger i fylket; svært spennende stillinger med det mindre spennende navnet «formidlingskoordinator». Enkelt forklart søker vi personer som aktivt skal arbeide med eksisterende og potensielle lærebedrifter, samt tilhørende elever.

Stillingene er såpass spennende at vi bestemte oss for å prøve en utlysning på Facebook i tillegg til tradisjonelle papirannonser.

Formidlingskoordinator er et superkjedelig ord i en annonsetittel, så vi valgte heller å fokusere på at vi ønsker helter. Superhelter! Det er nemlig det de er, personene som hver dag skal arbeide med et så viktig felt.

super2 I annonsene valgte jeg en kvinnelig og en mannlig «superhelt», for å se etter forskjeller. De ble brukt i to ulike annonsesett.

  • Det første annonsesettet ble rettet mot et regionalt arbeidsmarked og med 25 år som yngste brukere annonsen skulle vises for. Budsjett 1000 kroner over 11 dager.
  • Det andre annonsesettet gikk nasjonalt, men målstyrt mot personer som liker blant annet ulike fagorganisasjoner hvor lærere og lektorer typisk er organisert. Budsjett 1500 kroner over 11 dager.

Her er noen enkle tall

Visninger Klikk CTR Handlinger
 Nasjonal ann 29.998 470 1,57 372
Regional ann 30.667 1081 3,52 811

Forskjellene mellom de ulike annonsene var nesten skuffende små. De leverte stort sett like resultat på alt. Til sammen over 60.000 visninger, og over 1500 klikk og 1183 handlinger. Jeg liker å se på CTR: Prosent-andelen av dem annonsen er vist for som faktisk klikket på annonsen. Man kan mene hva man vil om prosentandelen i dette annonsesettet, men en CTR på 3,52 har jeg omtrent aldri i tradisjonelle nettaviser.

Annonsene ble satt opp med Google URL og til egen landingsside (bilde under) på nettsida vår. Vi registrerte 1608 økter fordelt på 1234 unike brukere i de 11 dagene kampanjen gikk. Høye tall for vårt nettsted.

landingsside_superhelter

Det mest overraskende var at cirka 75 prosent av visningene skjedde på mobil enhet, mens «bare» 25 prosent så annonsen på en PC. Jeg har sett tendensen tidligere, men aldri før opplevd så store forskjeller i favør mobil.

HVOR MANGE SØKTE?

Men til slutt er det bare èn ting som teller; fungerte annonsene?
Hvor mange søkere fikk vi?

Prosjektlederen hadde på forhånd en målsetning om 100-120 søkere til de seks stillingene.Vi fikk 230 søkere.

Marit Størvold Damås er prosjektleder for «Formidling til læreplass» i fylkeskommunen, og sier følgende om søkertallet:

– Vi er strålende fornøyd med antall søkere. Det er langt over vår forventning, det er også langt over hva våre rektorer hadde forventet. Det er godt kvalifiserte søkere fra hele landet, og gjerne folk fra regionen som ønsker seg hjem. Jeg er overbevist om at en sprek Facebook-annonsering har spredt vårt budskap langt mer enn vi ville klart med ordinær annonsering, sier Marit.

HVA MENER SØKERNE?

Vi satte opp en questback og sendte alle 230 søkerne (før stillingene ble besatt). Vi spurte først om hvor de kunne huske å ha sett stillingene utlyst (uhjulpen kunnskap). Da fikk vi dette resultatet. Graf_formidling At de fleste fant stillingen på nav.no er ikke overraskende. Men summerer vi fylkeskommunens egne kanaler (hjemmeside, intranett og Facebook-annonsen) matcher vi nav.no. Mens 37 prosent fant den på våre kanaler, oppga 18 prosent å ha sett den utlyst i papiravis.

Kostnadene til annonsering i egne kanaler var for øvrig cirka ti prosent av kostnadene sammenlignet med annonsering på papir.

Jeg har selvsagt ikke sett søkerlistene, men det skal sies at vi kan ha en stor andel søkere i egne rekker her, som stor skoleeier.

48 prosent husket å ha sett en av annonsene når vi viste bilder av dem (hjulpen kunnskap).

Og til dem som tenker at det offentlige ikke kan benytte humor i sin kommunikasjon; se gjerne hva våre søkere syntes om annonsen:

hvor tilfreds er du

 

Annonsørens dilemma

Hvor mange dansepedagoger leser Trønder-Avisa? Det er et interessant spørsmål for alle som skal annonsere en ledig stilling.

7e1fa75f-9fa7-4a68-9572-e96f850eb2c8

Tradisjonelle stillingsannonser på papir. Tidligere var det saliggjørende om du skulle rekruttere. Mens stillingsannonser har endret seg lite de siste 30 årene, gjennomgår medieverden den største endringen siden Gutenbergs glade dager. Det gjør temaet verdt å dvele ved.

Da en av våre videregående skoler skulle annonsere stilling ledig som dansepedagog, ba de om hjelp til tekst i en papirannonse. La oss dvele litt ved nettopp den situasjonen, men forenkle det til at vi ønsker å rekruttere kun fra Nord-Trøndelag. Poenget forblir det samme.

Vi har en stilling ledig som dansepedagog. Første tanke. Vi lager en papirannonse, og rykker den inn i

  • Trønder-Avisa; 57.000 lesere
  • Namdals-Avisa: 26.000 lesere
  • Stjørdalens Blad; 21.000 lesere

Med de tre avisene når vi et greit antall lesere i fylket, opp til 104.000 nordtrøndere.

104.000. Det er lett å bli overbevist av spredningen. Det vi egentlig burde spørre om er:

Hvor mange dansepedagoger er det blant de 104.000 leserne?

Jeg vet ikke svaret på akkurat det, men jeg spurte en dansepedagog om hvor mange kolleger hun har i fylket?  Svaret fra henne var cirka 20-25.

I tradisjonell annonsering må jeg altså betale kontaktprisen mot 104.000 lesere for å annonsere en stilling som i vårt fylke har 25 mulige søkere.

Sannsynligvis når jeg ikke alle – uansett om jeg hadde annonsert i alle fylkets aviser. Bare 49 prosent leser papiravis  daglig. Til sammenligning: I 1991 var tallet 84 prosent.Skjermbilde 2015-05-23 kl. 13.49.00

Bryter vi ned statistikken på alder, er resultatet enda mer deprimerende. Er vi mest interessert i å rekruttere en dansepedagog i alderen 25- 44 år, leser bare 40 prosent av dem papiravis daglig.

Vi risikerer altså å betale for å nå 104.000 lesere, men ende med å nå 10 personer i ei målgruppa på 25 med annonsen. Hvilket dilemma!

Skjermbilde 2015-05-23 kl. 13.12.32

Nevner også at en nyutdannet dansepedagog kan være så ung som 22 år. Om du ønsker å satse på fersk kompetanse, snakker du altså til ei i utgangspunktet marginal målgruppe, hvor kun 26 prosent av dem leser papiravis.

Så vil noen si at dette er et ekstremt eksempel? Men blir tallene uendelig mye bedre om du endrer ballettpedagog til rørlegger, snekker, matros eller IT-konsulent?

I dagens medieverden er det verdt å dvele ved, fordi det finnes interessante alternativ til tradisjonelle papirannonser.

  • Avisenes egne nettsider er absolutt interessante. Fordi flere leser aviser på nett enn på papir i dag! Minuset er fortsatt at avisene stort sett når kun sine egne lesere. Fordelen er at nettannonser fortsatt er rimeligere.
  • Facebook som annonsemedium blir stadig mer interessant. Der avisene kun når egne lesere, kan jeg på Facebook målrette min annonse med utgangspunkt i mer enn tre millioner norske Facebok-brukere, Om jeg vil nå personer mellom 25-44 år med dans og ballett som interessefelt, betaler jeg for å nå dem – og  bare dem, uavhengig om de bor i Bodø, Steinkjer eller Kongsvinger.

KUTTER IKKE PAPIR ENNÅ
Jeg sier ikke at man skal kutte papirannonsering helt, det kommer ikke vi til å gjøre på lenge. Ikke alle stillinger er egnet å annonsere i sosiale medier heller. Men jeg tror vi kan endre måten å annonsere på. Jeg tror mange flere burde stille spørsmålstegn ved sin måte å rekruttere på. Bruk gjerne papir om det føles trygt, men våg å bruke nye digitale kanaler i langt større grad. Spesielt om du har stillinger utenom det vanlige.

Annonsering i papiraviser er garnfiske,  annonsering i sosiale medier er slukfiske. Her kan du henvende deg til svært smalt definerte målgrupper.

Fortsatt skeptisk? Hva da med følgende fakta. Med en papirannonse, som altså når 40 prosent av vår tenkte målgruppe, vil jeg ha 11 minutter på meg til å fange leserens oppmerksomhet. 11 minutter er tida målgruppa bruker på avislesing hver dag. Takk og lov for at målgruppa ikke er under 24 år, relatert til statistikken under.

Velger jeg internett som kommunikasjonskanal har jeg derimot 97 minutter til å få målgruppas oppmerksomhet.

Skjermbilde 2015-05-23 kl. 14.39.23Skjermbilde 2015-05-23 kl. 14.40.07

Pris/kostnader har jeg ikke berørt i det hele tatt. Det høres selvsagt med, men jeg vil ikke gjøre pris/kostnad til et hovedemne når det gjeder rekruttering. Til det er rekuttering for viktig.

Jeg har nylig kjørt en runde med stillingsannonsering i sosiale medier. Jeg skal blogge om det, når jeg får endelige tall.

Kilder:
Norsk mediebarometer/ Statistisk Sentralbyrå.
Lesertall for norske papiraviser/MedieNorge

Annonse som sier sex

Å spille på sex og kropp i annonser er gammelt nytt. Men når virkemidlene tas i bruk for å selge griller og datatjenester, da må noen snart våkne opp i riktig århundre.

Denne uka meldte VG om Coops annonsestunt, hvor moteblogger Hedda Skougs lett diskrete rumpe er blikkfang i en annonse – for sommergrilling!

Målgruppe; norske menn mellom 25 og 50.

Reaksjonene lot ikke vente på seg i kommentarfeltet.

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 19.23.54

Fortacloud er et annet selskap som denne uka skapte furore i sosiale medier, med følgende  tweet:

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 19.26.56

Hvilke produkt tenker du umiddelbart på når du ser bildet? Tenker du på et IT-selskap som tilbyr server- og skytjenester? Det er nemlig det de driver med.

Jeg er i målgruppa for begge annonsene, men får ærlig talt bare vondt av dem.

Jeg blir overhodet ikke støtt av bildebruken, men at store selskap undervurderer og fordummer målgruppene sine så til gagns, det forundrer meg.

Hvor skjer kortslutningen fra ide til beslutning om å kjøre annonsene? Har noen sett vel mye på Mad Men og i et svakt øyeblikk glemt hvilket århundre vi lever i?

Selskapene valgte to ulike måter å håndtere kritikken på. Coop skjønte at dette ikke fungerte, og fjernet bildet umiddelbart.

– Vi skal ikke støte noen med vår kommunikasjon. Det er vårt prinsipp, så derfor tar vi bort bildet, sa kommunikasjonsdirektør Kristin Paus i Coop til VG.

Fortacloud derimot gikk rett i skyttergraven, da de første kritiske kommentarene kom!

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 19.27.34

Snakk om å helle bensin på bålet. Forklaringene på bildebruken er at 99 % av kundene er menn mellom 18 og 42. Og at «andre også gjør det». Det holder overhodet ikke.

Kritikken fortsetter og fortsetter. Fortacloud slutter etter hvert å svare, men lar tweeten ligge uendret.

Jeg undrer på to ting:

  • Reflekterer Fortacloud over at de fleste kritikerne er menn midt i målgruppa for sin egen tweet?
  • Har Fortaclouds Twitter-ansvarlige fortsatt samme jobb i dag?

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 19.28.06

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 19.46.22

 

 

Lik og del – en kortvarig glede

De to mest kortvarige gledene i livet.
1) Kjøpe softis i 30 varmegrader.
2) Ha lik og del-konkurranser på Facebook.

I ei og samme Facebook-økt dukket to lokale konkurranser opp i newsfeeden min i dag. De ser slik ut.

11262262_10152708371517133_424187040_n

 

marc

Fellesnevneren for de to konkurransene, og mange flere med dem:  De er i strid med Facebooks promotion guidelines for sider. Det står i grunn ganske tydelig:

Skjermbilde 2015-05-13 kl. 22.56.16

Du kan altså ikke benytte kriterer som:

  • del innlegget på tidslinjen din for å delta
  • del innlegget på tidslinjen til en venn for å øke vinnersjansen
  • tagg venner i  innlegget for å delta»

KORTVARIG GLEDE

Det kan godt hende konkurransene overlever Facebooks radar. Sannsynligvis gjør de det. Det vil likevel være en kortvarig glede. For hvem er de nye følgerne bedriftene får? Engasjerte fans, eller uengasjerte følgere, som klikket «liker» som andre kjøper et lodd?

Det spiller nemlig en stor rolle.

Er det èn ting sideadministratorer skal frykte som en softis frykter sola, så er det å bygge opp ei side med uengasjerte følgere. Det vil rett og slett gi mindre spredning på dine innlegg på Facebook-sida. For du tror vel ikke at det du skriver på Facebook spres til alle som følger sida di? Dess flere uengasjerte følgere, dess mindre spredning får du trolig.

Et paradoks: Bruker du ordene «del og lik» i et innlegg, så vil Facebooks algoritmer straffe innlegget med mindre synlighet.

I en av konkurransene står det «vi trenger flere følgere…». Helt sikker på det? Hvorfor ikke være mer opptatt av spredning. Altså, hvor mange når jeg med innleggene mine. En ting slår konkurranser hver eneste dag! Godt innhold.

Lag godt innhold over tid, og du blir belønnet det mangedobbelte av hva en konkurranse gjør.

Hva om aktørene heller brukte verdien av premien til å lage en superfin annonse og  målrettet den mot potensielle kunder? Et par lapper hadde sikret langt mer synlighet, og trolig skaffet følgere de faktisk ville hatt glede av

FØLG REGLENE: FÅ BEDRE INNLEGG

Begge konkurransene over kunne enkelt vært gjort innenfor Facebooks promotional guidelines. Jeg mener også at de da hadde endt opp som bedre innlegg.

Du kan nemlig:

  • Be om en kommentar til selve innlegget ditt: I konkurransene over kunne du spurt; hva er ditt beste Lego-minne, eller – hvem ville du bedt med deg på middag?
  • Be om at følgere liker selve innlegget ditt:  Men ikke be om at folk skal like sida di. Husk at venner av dem du engasjerer vil se det i sin nyhetsstrøm, og kanskje bli engasjerte selv.

Å be om delinger, side-likes – og det verste av alt: Be følgerne tagge sine venner i innlegget. Det blir spam. Ingen liker å se mye av det i feeden sin. Jeg kjenner heller ikke mange  som liker å bli tagget i konkurranser.

Ikke behandle folk som tankeløse fjols. Ikke vær en aktør som sprer «spam». Det er den uskrevne regelen på Facebook.

Gi heller folket godt innhold. Det vil folket belønne deg for.

Facebook likeså.

Lek med Snapchat

Snapchat er desidert det mest spennende sosiale mediet for tida. Ikke rart stadig flere markedsførere oppdager mulighetene med snap.

Det er enkelt, direkte – og det oppfordrer nærmest til å leke. Det gir lave skuldre og herlig humor; som gjerne er en god ingrediens.

Snap er et medium hvor du også har mottakerens tilnærmet fulle oppmerksomhet når ditt budskap spilles av.

Bakte lunsjmuffins i dag, og la ut oppskriften og fremgangsmåten på en høyst useriøs møte gjennom MyStory. Se den i videoen under. Snap er gøy!

Du finner meg på snap under barebulle


Her er rykende ferske tall fra Ipsos MMI over Snapchat-bruk i Norge. Det sosiale mediet har forlengst passert Instagram, Twitter, Linkedin og andre sosiale medier i utbredelse. Og det vokser stadig….!

Skjermbilde 2015-04-11 kl. 20.47.55