Studio: Dag 1

Det siste året har jeg studert Musikkproduksjon ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Nå skal jeg i gang med prosjekteksamen: innspilling av ei låt, eventuelt to – hvis tid. På bloggen min vil jeg holde meg selv – og eventuelt andre interesserte (hvem nå det måtte være…) oppdatert om prosjektet.

DAG 1

I dag tok jeg meg selv i nakkeskinnet ,og tvang meg til å tenke på prosjektet…. Starta med å flytte hjemmestudio-utstyret fra huset og over i øvingsrommet mitt i garasjen. Kjekt med litt ekstra tumleplass når man skal hente inn eksterne musikere til prosjektet.

Starta med å lage et ledespor i Pro Tools til den selvlagde låta ”Jealous Mind”, som jeg akter å bruke som grunnlag for prosjektet. Blir det tid spiller jeg også inn en annen selvlagd låt, ”Easy”.

Starta med å legge et ledespor som trommisen kan spille etter, når han blir førstemann i studio. Å finne riktig tempo er alltid en vrien øvelse, men jeg landet på 83 som tempo for ”Jealous Mind”.

Har lagt inn et tromme-loop, slik at trommisen har både det å et rent click-track å velge mellom. Har ellers sunget inn en enkel vokal som er like mye underholdning som nytelse – samt noen enkle gitarer, som senere skal erstattes med tonene fra en mye dyktigere gitarist en meg selv.

Jeg er i dialog med Anders Håpnes i Sawmill Studio om å få låne studioet hans til å spille inn trommene, da jeg ikke har nødvendig utstyr for det hjemme. Krysser fingrene for at det ordner seg. Ordentlige trommer er morsommere å arbeide med enn trommeloops.

Glimt fra helgas releasekonsert med kyllingene!

Easy Cheesy Chicken (Foto: Renate Brønstad)

Namsosbandet Easy Cheesy Chicken inviterte til releasefest for singelen ”Spion Kop” lørdag 5.mars. En bedre lansering kunne vi knapt fått. Godordene haglet fra et kresent namsospublikum, og dagen etter gruset LFC erkerivalen ManU hele 3-1!

Raise your hands!
Les mer om oss her

Magisk framføring av "You'll never walk alone"...! (foto: Renate Brønstad)

Bulle prøver å treffe de sorte tangentene...! (Foto: Renate Brønstad)

Strengelekerne (fra venstre) Kristoffer, Ola og Jan Aage. (Foto: Renate Brønstad)

Kjøkkenavdelinga representert ved mr.Nilsen (foto: Renate Brønstad

Easy Cheesy Chicken spilte et knippe av sine egne låter, som ble helt fatastisk mottatt… Unikt sound med klare hint til 70-tallet. Morsomt å høre! I tillegg presenterte vi noen hyllester til artister vi setter stor pris på, eksempelvis Prince, Queen og Chris Robinson.

Ready to launch!

…og vips er alt ferdig rigget til kveldens release på Bryggeriet i Namsos med Easy Cheesy Chicken Band

Lang morgen med rigging og gjennomkjøring av kveldens låter, nå er vi bare sultne … Og drømmer om en feeet hamburger med litervis av næringsrik dressing, rett og slett mat tilberedt i fett!!

Releasen byr på minikonsert og en sniktitt på musikkvideoen til låta Spion Kop – som har premiere på TV2 i morgen, før oppgjøret mellom Liverpool og Manchester United!

En ultimat søndag – om bare the Mighy Reds gjør jobben mot ManU i tillegg!!!

Leslie-sim’en, NEO Ventilator: finnes ikke maken!

Kveldens oppsett: Roland RD700sx og Clavia NE2.

Noen som gjenkjenner denne låta?

…Posted from my fancy and expensive iPhone

Release på TV2

Spennende dag førstkommende søndag. Det er spennende nok i seg selv at Liverpool møter Manchester United. I tillegg har TV2 release på musikkvideoen til Easy Cheesy Chicken Band.

Bilde fra innspillingen av musikkvideoen!

For å ta det siste først! Bandet jeg spiller i, har nettopp hatt Norges mest solgte låt på iTunes – Spion Kop. Låta er skrevet av undertegnede, og da vi toppa rockelista på iTunes innrømmer jeg glatt at det ble feira. Ordentlig!

Før kampstart 6.mars, viser TV2 musikkvideoen vår for første gang. Det blir en nervepirrende opplevelse. Å se seg selv eksponert er ikke nødvendigvis moro. Mer skummelt, faktisk. Men det viktigste er likevel å få profilert låta.

Enda morsommere er tilbakemeldingene fra andre Liverpool-fans, som skryter uhemmet av låta. ”We love your song”, skrev en tysk LFC-supporter til oss! Det er kult!

Dernest er det alltid nervepirrende å møte Manchester United. Det svir alltid å tape mot andre lag. Å tape mot Manchester United svir bestandig litt ekstra. Like mye som det andre vegen er en ubeskrivelig lykkerus å slå dem. Å høre Alex Ferguson hudflette en hver dommeravgjørelse etter et tap, er som å drikke den beste Chablis.

Okke som. Uansett hvordan det går mot United. Fanser er alltid der. Ingenting kan bringe Liverpool-fansen til taushet. Eller som det heter i låta Spion Kop.

We’ll never give up Spion Kop.

Bring em on!!!

Her er en smakebit på musikkvideoen:

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=nOBxwdUgS38]

Norges mest solgte rockelåt er i dag…!

Dagens mest solgte rockelåt i Norge heter ”Spion Kop”. Den er laget av meg! Hohoho!

Mulig det er å vekke janteloven i andre, mulig det er å framstille meg som en skikkelig kvalmis! Men to hell with it i dag! Dagens mest solgt rockelåt på iTunes heter ”Spion Kop”, og er født i mitt hode. Da må jeg få lov til å nyte dagen!

 Herlig!

Låta fås som sagt kjøpt på iTunes, og er spilt inn med det fantastiske bandet jeg lever og ånder med – Easy Cheesy Chicken.

 Du finner også låta på Spotify og Wimp

 Klikk her for å se teaseren fra TV2 før musikkvideoen lanseres på samme kanal 6.mars, som oppvarming før den altfor spennende kampen mellom Liverpool og Manchester United.

Hvorfor låta vises før en fotballkamp?  Se innslaget, så finner du ut det!

Her er  – by the way – teaseren fra musikkvideoen!

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=nOBxwdUgS38]

Kvinners plass i rockebyen Namsos…!

I rockebyen Namsos har kvinners plass i trønderrocken vært grundig debattert den siste tida. Om ikke debatten blir kjønnsløs, blir den fattig på nyanser.


Debatten som dramatiker Nina Wester dro i gang i Namdalsavisa januar 2011, handler om et spennende punkt; nemlig hvem som (skal) fanges opp av musikkmiljøet i Namsos og Rock City som et nasjonalt kompetansesenter for populærmusikk. Her hevdes det blant annet at trønderrocken er kvinnefiendtlig, og det spørres om kvinner må «spille som menn» for å bli innlemmet i det gode selskap.

Det jeg ikke forstår, er hvorfor mannsdominans må gjøres ensbetydende med kvinnefiendtlighet. Når få gutter velger å danse ballett i Namsos, skal man da klandre koreografene, som stort sett er kvinner ? eller kulturskolen i sin allminnelighet? Det blir for enkelt. At det er én mannlig jordmor ved Sykehuset Namsos handler nødvendigvis ikke om at de kvinnelige jordmødrene har en inngrodd motvilje mot menn. Det er mer nyansert enn som så.

Jeg forsvarer ikke mannsdominansen i rocken, men konstaterer at rock vokste fram i ei tid med et helt annet kjønnsrollemønster i dag ? på alle samfunnsarenaer. Også rocken er et resultat av dette. Å fordømme 1950-årene med 2010-briller er en vanskelig øvelse. Heldigvis er situasjonen langt bedre i dag, selv om vi ennå ikke er i mål. Glem heller ikke at nettopp rocken har vært en arena hvor kvinner har vist veg langt tidligere enn på andre samfunnsarenaer. På 70-tallet måtte kvinner kjemper for like trygde-, pensjons- og sosiale rettigheter. I samme tiår var Kirsti Sparboe, Inger Lise Rypdal, Wenche Myhre, Anita Skorgan og Karin Krogh blant de mest populære artistene her til lands.

A real soul diva!

Rockens søster-sjanger ? soul  og R&B ?  har vært dominert av de sterke kvinnelige røstene. Aretha Franklin, Tina Turner, Oleta Adams, Etta James, Mavis Staples, Patti LaBelle, Whitney Houston, Roberta Flack, Gladys Knight, Anita Baker, Martha Reeves, Donna Summer, Toni Braxton, Diana Ross, Mary J. Blige, Lauryn Hill. Lista er uendelig.

Slik soulen har vært influert av de kvinnelige røstene, har trønderrocken vært dominert av menn. Nina Wester skrev at det er rart om det ikke var kvinner som holdt på med musikk i trønderrockens barndom. Det var det helt sikkert, men det er en vesentlig forskjell på å skape en ny musikksjanger, slik Rotmo, Aleksandersen, Prudence og Tysland gjorde ? som det å ?drive med musikk? i samme tidsperiode.

Uansett hvor vondt det eventuelt kan være, må man faktisk erkjenne at trønderrocken har vært dominert av menn. Så får vi heller se framover; det er den vegen vi skal! Jeg har veldig sans for oppfordringen om at Rock City kan arbeide for å løfte fram flere kvinnelige artister. Fordi det er noe Rock City faktisk kan gjøre noe med. 50 år gammel historie kan ikke Rock City lastes for.

Jeg oppfatter det nærmest slik som om det er på tide å slippe jentene til. Men hvem er det som står i døra og «slipper til» rockere? Rocken er ikke like organisert som et teater. I rocken starter man å spille fordi man har lyst, og er man dyktig eller har noe å fare med, så får man spillejobber og oppmerksomhet. Uavhengig av kjønn. I kulturskolen begynner barn helt ned i seksårsalderen på instrumentopplæring. Jeg har vanskelig for å forstå at ei jente på seks føler rockens klamme mannehånd så sterk at hun vegrer seg for å velge gitar.

GIRLjam: Med kvinner som frontet bandet…!

Jeg har selv vært en del av rockemiljøet i Namsos i 25 år, jeg har vanskeligheter for å erindre en slags kvinneskepsis. Selv gikk jeg musikklinja samtidig med gitarist Siv Trine Haldaas, som var med på å starte Nullskattesnylterne i 1991. Vi så aldri på henne som en annenrangs gitarist. Jeg har selv spilt ti år med GIRLjam, hvor tre kvinnelige vokalister frontet hele bandet. Jeg tror aldri de opplevde å bli behandlet annerledes enn vi som utgjorde mannsdelen av i bandet.

Jeg tror nok det er plass til både Åge Aleksandersen og Stina Stjern i Rock City, men man må også akseptere forskjellene i karrierene deres. Når det tas til orde for å synliggjøre kvinnene på Rock Citys museumsvegger, er jeg helt enig, men jeg mener vurderingene må gjøres ut fra musikalske kriterier, ikke kjønn alene. Det er ingen kvalifikasjon i seg selv å være kvinne, like lite som det er å være mann. Skal det stilles lavere krav til kvinnelige rockere, er jeg redd det er mer fordummende og ødeleggende for kommende kvinnelige artister og deres omdømme. Jeg er ikke sikker på at alle kvinnelige artister ønsker det heller.

Jeg synes i det hele tatt det er trist at man skal diskutere trønderrock ut fra den enkleste demografien ? Kjønn. Med demografi som utgangspunkt kan jeg også problematisere at det i flerkulturelle Trøndelag fortsatt bare er én mørkhudet person som spiller trønderrock. Tør jeg dra en konklusjon om musikkmiljøet ut fra det faktum?

Jeg tror like gjerne man kan finne en forklaring i at jenter i rockebyen Namsos i hovedsak har spilt en helt annen musikksjanger enn den tradisjonelle trønderrocken. Electric Ladyland og Stina Stjern er fjernt fra den tradisjonelle båsen for trønderrock. Om kvinnene er fraværende i rocke-omtalene i Namsos, er de i godt selskap. Hvor ofte hører man om mannfolkene i det progressive rockbandet Haugums Reviderte? Når hører du om den mannlige rapperen Dan Louis ?Clutch? Kvalstad  fra Namsos? Når hører du om den profesjonelle mannlige jazzgitaristen Jostein Gulbrandsen, og den profesjonelle jazztrommisen Espen Aalberg, eller den mannlige frontfiguren i et av verdens mest kjente metalband, Satyricon, Sigurd Wongraven fra Overhalla?

Dette handler kanskje ikke utelukkende om kjønn. Det handler kanskje like mye om at musikkmiljøet i Namsos tilsynelatende kan ha problemer med å innlemme og ivareta artister som ikke passer inn i A4-skjemaet til den tradisjonelle trønderrocken.

Det kan være en langt større utfordring for Rock City. Fordi musikkmiljøet slik bidrar til en lite inkluderende og utviklende arena for både mannlige og kvinnelige artister i landskapet utenfor trønderrocken. Hva skjer den dagen Namsos fostrer en internasjonal rap-artist ? mann eller dame ? og artisten ikke passer inn i trønderrock-begrepet? Vil det være plass for artisten på trønderrockmuseet?

Eller skal Rock Citys museumsdel ene og alene fokusere på et 40 år gammelt musikkbegrep?