7 perfekte spinning-låter (2)

Akkurat ferdig med ei aktiv spinninguke, hvor 80-tallsmusikken har vært overrepresentert på timene. Da er tida overmoden for å tipse om nye  spinninglåter, gitt ut på denne siden av årtusenskiftet.

Her finner du de forrige 7 perfekte spinninglåtene jeg tipsa om. Der ser du også hvorfor jeg konkluderte med at «mange av mine favoritt spin-låter er musikk jeg sjelden hører på ellers.»

Men, la oss ikke dvele ved det. Her er  7 nye, fantastiske og perfekte spinninglåter før helga!

Marilyn Manson – Deep Six

Enhver spinningliste med respekt for seg selv må inneholde minst ei låt av Marilyn Manson. Skal jeg kjøre lange, tunge drag; la meg få Marilyn Manson på volum 11. Da skal jeg komme meg opp den bratteste bakke. Akkurat nå er «Deep Six» min Manson-favoritt. Neste måned har jeg garantert en ny favoritt fra amerikaneren.

Muse – Psycho

Etter Marilyn Manson, er det Muse som oftest blir med når jeg setter opp spinning-lister i Spotify. Det er noe eget med bandets musikalske uttrykk. Det er aggressivt, rett-i-fjeset-rock`n`roll. Et massivt trøkk som hjelper deg gjennom blodtåka på slutten av ei saftig spinningtime. 12.juni skal jeg høre dem live i Stockholm (uten sykkel). Jeg vedder forresten 100 kr på at de spiller «Stockholm Syndrome» under den konserten!

Die Antwoord – Fatty Boom Boom

Sjekk denne da; det er ei helt koko låt faktisk. Ei låt jeg aldri ville ha satt på i bilen, eller hjemme med bena på bordet. Denne fungerer bare i en svett spinningsal. når det kjøres drag i høyt tempo. Drivende, kul og kårny låt fra den sør-afrikanske gjengen. PS: I musikkvideoen begynner selve sangen ca 01:50.

Britney Spears – Work B**ch

Hvilken merkedag dette er; jeg anbefaler ei låt av Britney Spears! Jeg svelger gjerne stoltheten, for denne er det verdt å ha med på spinninglista. Ei låt som gir deg du uante krefter når sistedraget på sykkelen står for tur. Dette er ei låt som rett og slett fyller hele rommet med pulserende musikk!

Animal Alpha – Bundy

Norske Animal Alpha står bak denne adrenalin-fylte låta, som skapt for å tyne frem siste dråpe melkesyre i lårene. Pure rock`n`roll, ikke no hiphop-tull her!

AronChupa – I`m an Albatraoz

Sverige slutter aldri å levere hitmusikk. AronChupa var inne på hitlister i over 30 land med denne låta.  Ei låt som også er utrolig kul å spinne til.

Kanye West – Black Skinhead

Enda ei låt som rett og slett fyller rommet med lyd.  Synes dette er ei låt med perfekt tempo for et seigt, stående drag på spinningsykkelen.

 

Vips, der var 7 nye tips til perfekte spinninglåter. Har du ei favorittlåt du trener til selv? Sleng den inn i kommentarfeltet!

Klæmpan & Omegns Ørt Band – 80-tallet og oss

Jeg har spilt i band siden jeg var 15 år. Det aller første – og viktigste – bandet jeg spilte i var Klæmpan & Omegns Ørt Band. Her er en tidsreise tilbake til 80-tallet.
72174_441265151335_6454926_nDet var rosa, det var krepphår, det var Modern Talking og hockeysveis. Men mest av alt: Det var en gjeng fjortiser som nettopp hadde blitt blåst bakoversveis på – av Dum Dum Boys’ bitre toner. Endelig gikk det an å høre på norsk rock. Plakatene av Samantha Fox ble revet ned. LP-spillerne gikk varme av Raga Rockers og Dum Dum. Og det endte med at vi – gutta på Bangsund – startet et ordentlig, vaskeekte rockeband.

Jeg og gitarist Mikael fikk med oss to andre i kompisgjengen; Jørund på trommer og Tore på bass. Bandnavnet stjal vi fra et tøyseprosjekt Mikael hadde vært involvert i før. Det fikk ikke hjelpe; bandnavnet var altfor bra. Det måtte bare stjeles.

Bandets første lineup var dermed:

  • Bulle – sur vokal og tangenter
  • Mikael – sur vokal og gitar
  • Tore – bass og rød topplue
  • Jørund – trommer og glis

LÅNT ORGEL

Selv hadde jeg ikke råd til synth, men fikk låne et lekeorgel av en annen kompis. De første øvelsene foregikk i kjelleren på Bangsund skole. Etter hvert inntok vi kjellerstua til Tore – det endte med at stort sett alle familiebildene i etasjen over gikk tapt… De falt ned ett etter ett, i takt med et stadig bedre samkjørt komp.

Før vi øvde inn ei eneste låt sørget vi imidlertid for å lage ryggmerker til dongerijakkene. Helt tidsriktig. Og trolig det første og eneste bandet i Nord-Trøndelag med egne ryggmerker.

Funfact: Hun som designet ryggmerkene ble senere kjent som forfatter av Pulverheksa

logo_scannet

LIFE IS LIFE

Med ryggmerker og nykreppa hår var det også på tide å øve inn første låt. ”Life is Life” med Opus. Deretter ”Europa” av Santana, før vi starta produksjonen av egne hit-er. Inspirert av de fire store i norsk rock, skrev vi på eget morsmål. Bokmål og trøndersk, og en blanding av begge når nødrimene krevde det. ”Lucy in the sky with diamonds” fikk den norske teksten ”Lykkelig på Klæmpan og omegn”. ”Let it be” ble sunget som ”Kjære venn, Klæmpan og omegn, vi e verdens beste band”. Verken mer eller mindre. Vi sang om krig, vi sang om fred og vi sang og diktet skrøner om damer.

Tore kom etter hvert med det som skulle bli Bandets store hit: ”Joggesko”. Han var inspirert av de store tekstforfatterne fra 60-tallet som skrev i mystiske vendinger. Refrenget ”Vi var i Oslo / vi var bare to / vi skulle ut og kjøpe joggesko…” ga først mening når man bytta ut ordet
”joggesko” med ”narkotika”.

Var vi fornøyde? Ja, vi var verdens beste band!

37163_441264866335_4796648_n

SCENE I FYR
Første offisielle opptreden var i samfunnshuset 17.mai , over halvveis i 80-tallet. Vi fikk spille KUN en låt. Pokker og, tenkte vi. Det hadde jo vært moro å spille flere… Vi øvde selvsagt inn alle låtene på repertoaret uten stans, og forklarte det med at det da ble EN låt.

30 sekunder ut i TNTs ”Harley Davidson” satte halve salen rundstykket i halsen Den andre halvparten la inn en røykepause. Jeg brekte det jeg kunne i mikrofonen, tapet fast i et notestativ i mangel på mikrofonstativ.

Så begynte baksceneteppet å brenne…

Det var en kombinasjon av lysmannen Richard sitt hjemmesnekra lysbord, samt at et par-tre andre kompiser var innleid til å blåse sigarettrøyk opp mot to spotlys… Vi hadde nemlig heller ikke råd til røykmaskin. Men røyk måtte det være… Det hadde vi sett på MTV.

55314_441264771335_1621599_oMØTE MED TERJE
Klæmpan ble (i egne øyne) profesjonelle i 9.klasse. Da fikk vi overbevist rektor om at rock som valgfag var tingen. Det medførte at også andre elever måtte få valget. Og bandet ble da utvidet med to øvrige musikere, Ken
neth på tangenter og Bjørn Erik på gitar/kor.
Når vi fikk opplyst navnet på læreren, reagerte vi som et forestående møte med Jesus. Vi var mildt sagt starstrucked når Rollaugs gitar-virtuos Terje plutselig sto i øvingslokalet for å lære oss å spille i band.

Terje!

Fra Rollaug, som nylig hadde gitt ut to helt rå LP-er.

Rollaug, som av mange ble sett på som arvtakeren til Prudence!

Helt koko!

FEBERJOBB

Vi ble med ett bråmodne for nye, store oppgaver. Storebroren til en kompis hadde på mystisk vis ordnet en spillejobb på Botnan i Namsos. En helt annen verdensdel for oss… Offentlig fest. Ekte spillejobb. Fy, vi var nervøse. Jeg stilte med nesten 40 i feber, og et lånt stueorgel – fortsatt i mangel av eget instrument. Vi kjørte til jobben i en sliten Toyota Hiace.

Som alle store musikere hadde vi også medbragt mengder av øl…Problemet var at vi ikke rakk å drikke en dråpe før jeg besvimte i febertåke på scenen under låta ”Joggesko”. I sakte film falt jeg falt over orgelet – og skaffet bandet tidenes applaus…

Foreldrene som måtte hente oss var imidlertid overbevist om at vi hadde drukket, da de fant de uåpnede pilsflaskene våre. Dermed ble vi antagelig det første rockebandet gjennom tidene som fikk kollektiv husarrest…

Heldigvis gikk ikke ryktet til Rørvik, hvor neste spillejobb sto på programmet. Underholdning på et korstevne, med kor fra hele Namdalen. Megasuksess. Jeg hadde omsider kjøpt en rå Roland monosynth for deler av konfirmasjonspengene, og lå over orgelet mens Mikael var i knestående under Santanas ”Europa”. Da han avslutta soloen med å spille med tennene på gitaren visste vi at vi hadde mye moro foran oss.

Vi ble det første bandet som spilte i Kulturhuset i Namsos, vi fikk spille på åpningen av Rockeverkstedet i Namsos, og spiste potetgull sammen med ordførereren. Vi spilte i skolegården på Bangsund foran alle medelevene, og vi skjønte at himmelen var vår eneste begrensning….

Trodde vi.

69821_441265386335_6842328_n

SISTE VERS

Året etter starta vi tre eldste i bandet på videregående skole. Jeg og Tore på musikklinja, Mikael på mekken…

Første skoledag 1988 inneholdt samtidig bandets siste spillejobb – uten at vi visste det der og da. På en lastebilplatt i Havnegata under NamsosMartnan, med Halvor Kleppen som konferansier.

Fantastisk.

Verdens minst rocka person fikk æren av å introdusere verdens beste band fra Bangsund. Klæmpan & omegns ørt band. Vår siste introduksjon. Vår siste spillejobb.

Hockeysveisene hadde aldri vært lengre, stripete bukser hadde aldri vært mer moderne og Mikaels tann-solo på Europa hadde aldri vært bedre.

«Kjære venn, Klæmpan og omegn – vi e verdens beste band» ljomet nedover Havnegata…

– og dermed var bandet historie…

REUNION

19 år etter siste konsert kom ideen om èn comeback-konsert. Selvsagt på Bangsund samfunnshus, hvor det hele startet. Ideen ble enklere å realisere da en gammel fan fortalte at han hadde tatt vare på alle tekstene våre!

Etter nitid øving spilte Klæmpan sin aller siste konsert. Spillegleden den kvelden glemmer jeg aldri. Og en ting er sikkert: Klæmpan & Omegns Ørt Band har aldri spilt bedre enn den kvelden.

kl1

klampan2_UGQ2T5

Debut på Blues in Hell

Omsider fikk jeg debutert som tangentist i Tin Pan Alley. Råflott å få gjøre det på selveste Blues in Hell.

programSteinkjerbandet Tin Pan Alley spiller power bluesrock – med trykk på ordet power Jeg joina den nydelige samspilte trioen i vår, og fikk utlevert ei settliste med låter jeg knapt har hørt. Men som kvartett har vi øvd jevnt og trutt. I helga var det klart for min første jobb med gjengen. Vi spilte på hovedscenen Magic Mirrors, og gjorde vårt beste for å varme opp publikum for selveste John Mayall.

Ut fra tilbakemeldingene tror jeg vi kom fra det med æren i behold. Sjukt moro! Veldig bra spillehelg. I tillegg fikk jeg øynene opp for noen nye band, The Etta James Experience og Travellin Brothers leverte begge forrykende konserter. For ikke å glemme en imponerende konsert med legenden John Mayall.

11935211_10153618922888033_1306808865474558621_o 11951514_10153618922898033_8213632080559501391_o10930865_10153592421792090_3278232346389839947_n
(Foto: Steinar Gismerøy Olafsen og Lisbeth Antonsen)

 

Steinkjerfestivalen

Stolt bidrag til Steinkjerfestivalen

Det er sjelden jeg gliser når en pressemelding sendes ut. I dag gjorde jeg det.

I vinter ble jeg spurt om å være med på markedsføringa av Steinkjerfestivalen. Jeg endte som teamleder for markedsgruppa. Ei gruppe med masse kreative og arbeidsomme folk, og tionnevis av erfaring.

Det har vært en ekstrem travel jobb, men også takknemlige stunder. Ingenting gleder meg mer enn å arbeide med kombinasjonen kultur/kommunikasjon. Det er komboen jeg virkelig trives aller best med.

Steinkjerfestivalen er ti år i 2015, og vi opplever god interesse for happeningen i juni. God interesse er et understatement. Det er faktisk tidenes forhåndssalg.

Jeg skal ikke gå i detalj om hvordan vi har løst markedsføringen, men noen av de tyngste grepene som er gjort, er et bredere fokus på hva vi har skrevet om i egne kanaler. Oftere nyhetspublisering på vår Facebook-side, eget budsjett på markedsføring i sosiale medier, og noe endret fokus på papirannonsering. I tillegg møter vi engasjerte og positive folk hos vår viktige samarbeidspartner Trønder-Avisa. Når alle gode krefter arbeider målrettet – og vi ender med tidenes forhåndssalg! Da er det så gøy, at vi nesten glemmer alle sene nattetimer.

Fortsatt er det massevis av forbedringer som kan gjøres. Jeg bidrar gjerne med mange flere timer til neste års festival. Men først, aller først, skal Steinkjerfestivalen 2015 gjennomføres.

Også må det være lov å si at jeg har en personlig favoritt blant årets artister. Roger Hodgson fra Supertramp. Jeg har brukte store deler av livet mitt på å øve inn hans låter på piano. Har hørt han live èn gang før, på Norwegian Wood. Ser fram til et gjenhør med den fantastiske musikeren og stemmen.

Har du sikret deg billett til årets festival i Steinkjer?

SF

Studio: Dag 3

Yes!

Fikk bekreftelse fra Studio-Anders at jeg får lånt studioet hans… Har alliert meg med trommisen i bandet vårt Easy Cheesy Chicken – Morten Nilsen – som alltid er en positiv sjel. Han stiller opp torsdag kveld kl 2100 med slagverk, som vi da får satt opp og miket opp etter alle kunstens regler. Skal sjekke at vi har lyd, monitoring, at jeg har fått flytta over ledesporene og sånt torsdag kveld, før vi møtes til innspillingsdag fredag morgen! Fantastisk!

Studio: Dag 2

Fikk snakka med studio-Anders i går, han sjekker om det er mulig å slippe til i studio fredag på dagtid. Må i tilfelle droppe samlinga på HiNT, men alt for en god sak!

Kvelden gikk med til å justere basstracket på ledesporet til ”Jealous Mind”, slik at det er presist.

Fikk også spilt inn et ledespor med bass, piano og trommeloops bestående av tamburin, congas og shaker på ”Easy”. Usiker på om tempoet ble to knepp for raskt, endte med 180!!!! Men velger  å holde på tempoet inntil videre. Jobbet mest med å finjustere basstracket også på denne låta, slik at trommisen iallfall har et stødig trommetrack og basstrack å forholde seg til.