Mann med PC

Hvorfor ser jeg annonsen på Facebook?

Lurer du på hvorfor du får opp en spesifikk annonse i Facebook eller via Google? Sjekk innstillingene dine, og tilpass selv hva du ønsker å bli eksponert for. Det er fort gjort!

Her viser jeg en enkel måte å endre på dine annonse-innstillinger hos Google og Facebook.

Facebook

Finn en annonse i din Facebook-feed, og klikk på de tre prikkene i annonsens øverste høyre hjørne. Derfra velger du «Hvorfor ser jeg denne annonsen».

I popup-vinduet som dukker opp, klikk «administrer annonsepreferanser».

Neste skjermbilde inneholder alle dine annonsepreferanser i ulike kategorier. Vil du fjerne en annonsepreferanse, klikk på X i øverste høyre hjørne.

GOOGLE

Google gjør annonser nyttigere for deg på Google-tjenester (f.eks. Søk eller YouTube) samt på nettsteder og i apper som samarbeider med Google om å vise annonser. For å gjøre egne tilpasninger, gå til startsida di hos Google på https://myaccount.google.com/

Fra startsida velger du Personvern og personlig tilpasning

Scroll ned på sida til du finner «Personlig tilpasning av annonser»

Her finner du annonsepreferanser som ligner på dette:

Her vil jeg slå av BilXtra. Da klikker jeg på navnet, og velger «slå av» i vinduet som dukker opp.

Merk: Du kan fortsatt bli eksponert for annonser du mener er irrelevante. Om annonsøren målretter mot alt og alle på ditt bosted, din aldersgruppe, eller generelt gjør et dårlig arbeid med målretting, er det ikke til å unngå.

Du kan alltids velge «skjul alle annonser fra denne annonsøren», som du på Facebook finner i menyvalgene bak de tre prikkene i annonsen. Det er imidlertid et endelig valg. Passer trolig best for Liverpool-fans som blir eksponert for salg av Manchester United-drakter.

Hvorfor deler vi så gjerne sushi og solnedganger

Hvorfor oversvømmes sosiale medier av glansbilder og tørrprat? Det er i grunn helt naturlig, om du dukker ned i temaet.

Sosiale medier får skylden for mye. Ikke minst som et sted hvor folk skaper glansbilder av sine liv, i en evig tåkeprat med «intetsigende» oppdateringer. Alle slike fenomen blir veldig forsterket i sosiale medier. Men det er ikke typisk sosiale medier. Det er heller typisk våre liv. Dette er ikke noe som kom med sosiale medier.

Fatisk kommunikasjon

Tenk deg at en tilfeldig bekjent setter seg ved deg på bussen. Vil samtalen åpne med en utveksling av hverandres problemer, eller blir det noe overfladisk over det hele. Får du spørsmålet «hvordan går det med deg da?», svarer du da, «med meg går det bra», eller lirer du ut av deg all sykdomshistorikk og utfordringene som holder deg våken om natta?

Sannsynligvis ikke det siste. Sjansen er stor for at samtalen ender i enkle tema som vær og vind, og «jammen var det fullt på bussen i dag».

Det kalles fatisk kommunikasjonet begrep introdusert av antropolog Bronislaw Malinowksi allerede i 1923. Fatisk betyr «samvær gjennom tale» og brukes om språklig kommunikasjon hvor hovedfunksjonen er pleie av sosiale relasjoner.

Fatisk kommunikasjon kan også oversettes med tørrprat / small talk. Den er på ingen måte meningsløs, selv om setningene i seg selv kan virke nokså innholdsløse. Med et «i dag var det jammen dårlig vær», åpner vi for en samtale ved å vise at vi er vennlig innstilt, selv til folk som ikke er oss altfor nære.

Ingen kritiseres for å småprate på bussen. Det gjør vi alle. Så hvorfor irriterer vi oss over det samme i sosiale medier? Om alle skulle overøse Facebook-vennene med sine dypeste personlige problemer hadde det blitt veldig påtrengende.

Akkurat som det ville blitt i det virkelige liv.

Forskjellen er at det i sosiale medier også vil ha større konsekvenser. Her er det ikke en-til-en-kommunikasjon, men en-til-mange-kommunikasjon som foregår. Det er ikke uttalelser som forsvinner med vinden. De blir liggende igjen som digitale spor, søkbare og synlige for ettertiden. Og for et langt større publikum enn i samtalen mellom to personer på bussen

Kontekst-kollaps

Facebook er et glimrende eksempel på det som kalles kontekst-kollaps. Vi velger vår kommunikasjon ut fra vårt publikum. Du kan snakke om dine problemer med dine nærmeste venner. Du velger helt andre emner når du snakker med sjefen din. Et foreldremøte inneholder spesifikke samtaleemner, mens du graver dypt i minnene dine når du tilfeldig møter en barndomsvenn fra 40 år tilbake i tid. I disse eksakte situasjonene tilpasser vi dialogen etter den spesifikke konteksten.

Når du legger ut en statusoppdatering på Facebook, snakker du plutselig til alle på en gang. De ulike kontekstene oppstår samtidig – og vi får en kontekst-kollaps. Det er vanskelig å skrive noe som treffer samtlige personer i din bekjentskapskrets. Det er også vanskelig å vite hvem som faktisk kommer til å lese det du skriver. Ergo forholder vi oss i stedet til forestilte publikum. Har ettåringen i huset lært seg å gå på ski, forholder vi oss til dem som responderer på meldingen. Vi tenker sjelden «nå blir alle mine 1500 Facebook-venner glad for å se at lille Eva har lært seg å stå på ski».

Det handler også om sosial stelling. Noe av det vi deler mest er oppdateringer om andre. Vi gratulerer med ny jobb, med det nyfødte barnet, og vi deler bilder og minner vi har hatt sammen med andre. Når alt dette kommer samlet i nyhetsfeeden vår, er det lett å tolke det som et mønster av overfladiske innlegg. Vi glemmer fort at bak hver eneste oppdatering og bilde sitter det et menneske med en ekte og personlig glede over hendelsen. For venner og familie som kanskje er geografisk langt fra hverandre blir dermed sosiale medier en godt egnet kanal for den sosiale stellingen av forholdet. Bak hver eneste oppdatering og bilde, er det jo også noen som faktisk blir glade for å få ta del i opplevelsen.

Så kan man undre seg på hvorfor sosial stelling må foregå i det åpne rom? Tja, hvorfor må man bære ring når man er gift? Hvorfor går jentene på barneskolen med vennskapssmykker? Hvorfor holder kjærester hender? Vi ønsker stort sett å vise fram relasjonene våre, fordi det bidrar til å styrke dem. Slik er sosiale medier særdeles godt egnet til sosial stelling,

Vårt liv på scenen

Sosiologen Erving Goffman sammenlignet våre liv med et teater. Han mener at vi oppfører oss ulikt i ulike typer situasjoner. Noen ganger er livet som å stå på en scene, frontstage, hvor alle ser deg, og du må oppføre deg i tråd med konteksten og din rolle. Andre situasjoner er som å være backstage, hvor du kan slappe av og tre ut av rollen.

Det er krevende, fordi vi må følge med på folkene rundt oss og tilpasse oppførsel og kommunikasjon etter situasjonen, noe Goffman kaller inntrykkshåndtering. Tenk deg forskjellen i din egen oppførsel, fra et jobbintervju ­– til en middag med dine aller nærmeste venner. Er det slik at det bare er på sosiale medier vi smører litt tykt på, eller pynter litt på sannheten for å framstå litt bedre?

Hva er mest nærliggende for oss, når vi skal legge ut noe i sosiale medier som omtrent samtlige vi kjenner vil få se? Føler vi oss da på scenen – eller i en avslappet rolle bak scenen?

Mennesket har kommunisert slik til alle tider. Hvorfor ergrer det oss ekstra når det skjer i sosiale medier? Jeg tror igjen det er på grunn av summen av alle innleggene. Vi har lett for å henge oss opp i det totale inntrykket.

Ingen av de nevnte fenomenene i dette innlegget er nye. Forskjellen er at vi har fått nye medier og kanaler å kommunisere i. Sosiale medier er nettopp det, medier å være sosiale i. Vi er i grunn ikke veldig annerledes her, enn vi er ellers.

Neste gang du irriterer deg over bilder av sushi-måltid, lykkelige familieøyeblikk og bildene fra treningssenteret, kanskje skal du irritere deg litt mindre. Vi har alle gjort det samme. I en eller annen kontekst.

Ikke uproblematisk

At noe kan forklares, betyr ikke at det er uproblematisk. Å ha tusenvis av «venner» som byr deg på glansbildet av sine liv kan gi et voldsomt totalinntrykk. Har du bekymringer, er det lite trøst gjennom venners oppdateringer, hvor de viser fram sine feilfrie liv – selv om fornuften i oss vet bedre. Sitter du ufrivillig alene julaften, kan det uansett være en tøff øvelse å oppholde seg i sosiale medier.

Derfor er det viktig med en trygg havn i backstage-livet. En ekte venn, i en ekte og nær relasjon, hvor det er lov å være seg selv. Uten å forvente en reaksjon i form av en like eller en deling. Det gjør livet med sosiale medier mer utholdelig.

VW: Verdens beste markedskampanje?

Har Volkswagen verdens beste merkevarekampanje? 

2017/2018 tok jeg masterstudiet Identitet og merkevarebygging ved BI. I eksamensbesvarelsens del 1 gjør jeg en retorisk og semiotisk analyse av to annonser: Volkswagens «Lemon» fra 1960 og BMWs «The beginning. The End», som er cirka 10 år gammel.

I del 2 i besvarelsen utvikler jeg en merkevarestrategi for det fiktive magasinet Tempus. Målgruppa er moderne, norske menn med høy økonomisk og/eller kulturell kapital, som har et pågående identitetsprosjekt og søker etter en attraktiv livsstil.

Eksamen fikk karakter A.

[ Les eksamensbesvarelsen ]

Høyre som miljøparti (masteroppgave)

Høyre sin posisjon som miljøparti. Det er temaet jeg valgte for min oppgave under masterstudiet Identitet og merkevarebygging ved BI 2017/2018. Her finner du sammendraget av oppgaven, samt en nedlastbar versjon av oppgaven.

Besvarelsen fikk karakter A.

[ Last ned dokumentet: Høyre som miljøparti ]

Sammendrag:
Merkevareanalyse og merkevarebygging av Høyre som miljøparti

Klimautfordringene preger dagens diskurs. Nordmenn er bekymret for konsekvensene, og klima og miljø er en av de viktigste sakene for velgerne. Klimaengasjementet har gitt flere politiske forbrukere, som med sosiale medier har fått økt forbrukermakt. Det er tendenser til mer måtehold blant nordmenn. Likevel er forbruket i begjærssamfunnet fortsatt enormt. Nordmenn handler som aldri før, låner mest og sparer minst.

Flere forbruksteorier peker på at forbruk må forstås i en større sammenheng. Forbruk og produkt er viktige symboler i vår egen identitetsdannelse. I tillegg er det ikke lett å endre folks adferd. Det krever aktiv prosessering av informasjon, og avhenger av vår evne og motivasjon til å prosessere informasjonen. I tillegg styres vi av gamle vaner, vår habitus og våre følelser.

Høyre må utvide assosiasjonsnettverket

I et samfunn med større klimaengasjement sliter Høyre med å få troverdighet for sine klimaløsninger. Tilliten fra velgerne og miljøvernorganisasjonene er lav, og et knapt flertall av Høyrevelgerne stoler på at partiet har de beste løsningene. Miljøpolitikk er nærmest blitt en commodity, fordi partiene stort sett er enige om at løsningene er internasjonalt samarbeid, skatter, avgifter og skjerpede miljøkrav. For Høyre blir det en kommunikasjon med dissonans til partiets identitet. Høyre er et parti som tradisjonelt arbeider for å fremme personlig frihet og er skeptisk til en for sterk og styrende stat.

Skal Høyre øke troverdigheten må de differensiere klimapolitikken fra konkurrentene og utvide assosiasjonsnettverket for politikkområdet. Det kan gjøres med å knytte den sterkere til et område hvor de har høy troverdighet og tillit – evnen til å skape arbeidsplasser. I stedet for å kommunisere konsekvenser og kostnader, bør Høyre heller snakke om mulighetene gjennom ny teknologi, nye arbeidsplasser og nye inntektsmuligheter for landet.

Økt klimaengasjement i alle klasser

Også blant personer med høy kulturell og økonomisk kapital merkes et økt klimaengasjement. Det gir Høyre mulighet for en innovativ fanesak gjennom å tilrettelegge for produksjon av miljøvennlige luksusvarer. Disse sosiale klassenes forbrukssymboler vil ifølge flere forbruksteorier føre til økt etterspørsel av billigere, miljøvennlige imitasjonsprodukter.

Høyre må oftere snakke om klimapolitikk. Skal folk endre adferd må kommunikasjonen skape økt retorisk nærvær. Partiet kan spille på nasjonal stolthet som et symbolsk behov og med bruk av emotional branding stimulere til følelsesmessig ladede relasjoner med velgerne. Økt troverdighet krever intern merkevarebygging i organisasjonen. Først og fremst med stortingspolitikerne og statsrådene, men også med Høyre-personligheter med referentmakt. Det må skapes hjerte for de internt utarbeidede miljøverdiene, med sikte på å utvikle merkeambassadører.

Les  også min eksamen (karakter A) fra 2017 i masterstudiet Digital kommunikasjonsledelse. Den skisserer en digital valgkampstrategi for Senterpartiet i Nord-Trøndelag.

Høyre må oftere snakke om klimapolitikk. Skal folk endre adferd må kommunikasjonen skape økt retorisk nærvær. (Foto: Høyre/ Hans Kristian Thorbjørnsen)

Høyre må oftere snakke om klimapolitikk. Skal folk endre adferd må kommunikasjonen skape økt retorisk nærvær. (Foto: Høyre/ Hans Kristian Thorbjørnsen)

En mulig digital strategi for Senterpartiet i Nord-Trøndelag

Våren 2017 avla jeg eksamen til karakter A i BIs masterprogram Digital kommunikasjonsledelse. I ettertid fikk jeg en del spørsmål om å publisere den, men ville vente til etter Stortingsvalget. Jeg skrev nemlig om en mulig digitalstrategi for et politisk parti. 

Oppgavens tittel er «Digital kommunikasjons- og mediestrategi for Senterpartiet i Nord-Trøndelag, Stortingsvalget 2017.»

Som jeg skriver i oppgaven, er eksamen avlagt uten Senterpartiets kunnskap eller medvirkning. At jeg valgte Senterpartiet skyldes ikke nødvendigvis mitt eget politiske syn, men på grunn av at Senterpartiet hadde en spennende posisjon og utgangspunkt i Nord-Trøndelag, for å kunne besvare oppgaven.

Håper oppgaven kan være til nytte for andre studenter. Er det spørsmål knyttet til oppgaven, send gjerne en epost

Les eksamensoppgaven

 

 

 

Søk i andres Twitter-meldinger

Hva har statsminister Erna skrevet på Twitter om Jonas Gahr Støre? Har ordføreren din noensinne tvitret om din bedrift? Svaret er enkelt å finne.

Du trenger ikke gå til statsministerens Twitter-profil, og manuelt scrolle deg gjennom tusenvis av tweets for – kanskje – å  finne det du leter etter.

Visste du at Twitter har et avansert søkeverktøy, hvor du kan søke i både dine egne og andres meldinger på Twitter.

Du finner søkeverktøyet her

Her kan du for eksempel søke etter

  • Spesifikke ord/fraser som en spesifikk bruker har tvitret
  • Finne ut når du selv tvitret om en bestemt sak
  • Finne Twitter-meldinger om et tema innenfor et begrenset tidsområde
  • Tvitter-meldinger om en bestemt sak, sendt nær en geografisk lokasjon
  • Twitter-meldinger sendt fra en bestemt bruker til en annen bruker
  • Har den nyvalgte ordføreren i kommunen noen gang tvitret om en bestemt sak

Og mange andre muligheter. I tillegg kan du selvsagt kombinere søkefunksjonene.

Lykke til med søkene på Twitter.